Hvis en pendler er forsinket 20 dager i en og samme måned og forsinkelsen hver gang er mellom én og to timer, vil pendleren få tilbakebetalt 166,66 kroner.

–Jeg antar at folk ikke synes dette er en tilfredsstillende kompensasjon. Det virker litt ugjennomtenkt. Derfor har vi bedt NSB tenke seg om en gang til, sier avdelingsdirektør Gry Nergård i Forbrukerombudet.

EU-krav.

I over et år har norske myndigheter grublet på hva slags krav til kompensasjon forsinkede togkunder skal ha. Grunnen er at en ny EU-forordning gjør krav på plass i norsk lov.

Det er ingen tvil om at reisende skal få penger tilbake ved store forsinkelser, noe de ikke får i dag. Det er også klart at kravene til kompensasjon skal ligne på flyselskapenes.

Folk skal tilbys mat, drikke og eventuelt overnatting når det er nødvendig.

Dette er mest aktuelt for passasjerer på langdistansetog, men det skal gjelde for alle togpassasjerer.

Konflikt om pendlere.

Det NSB og Forbrukerombudet er rykende uenige om, er hvilke rettigheter pendlerne skal ha, de som nå daglig rammes av forsinkelser. NSB vil bruke de samme tidsrammene som for langdistansetog, for hva som skal utløse kompensasjon.

Er forsinkelsen på en time eller mindre skal ikke folk få ett øre.

Det synes Forbrukerombudet er for galt.

–Pendlere har et annet behov enn passasjerer på langdistansetog, og selv om en er bare litt forsinket hver dag, bør en få kompensasjon. Hvis jeg kommer tidsnok bare halvparten av gangene, hvorfor skal jeg da betale mer enn halvparten av prisen? Forsinkelse er en mangel ved det produktet en har kjøpt, sier Gry Nergård.

Prisavslag.

Forbrukerombudet foreslår kompensasjon som følger jernbanens månedlige punktlighetsstatistikk. Hvis bare 73 prosent av togene på Drammensbanens har vært i rute, skal kunden få tilbake 27 prosent av prisen for månedskortet.

For desember ville det gitt en tilbakebetaling på 398,50 kroner, av månedskortprisen på 1476 kroner.

NSB er mildt sagt skeptisk.

–Vi mener at man da automatisk får tilbake et beløp uavhengig av om man har kjørt tog eller ikke. Kompensasjonsordninger skal jo gå til dem som faktisk har kjørt, og som opplever forsinkelsen, sier informasjonssjef Åge-Christoffer Lundeby.

–Men har ikke folk med månedskort betalt for en vare der de kan kjøre så mye eller så lite de vil?

–Jo, men poenget er at et prisavslag skal kompensere for en manglende leveranse.

–NSB presenterer et forslag som innebærer at en forsinkelse på mellom 60–120 minutter har krav på kroner 8,33. Ved to timers forsinkelse kroner 16,66. Hvordan tror NSB at folk vil reagere på dette tilbudet?

–Det er riktig at dette er et forslag. Men vi er i en prosess, og dette er ikke avgjort.

–Men hva om dette blir resultatet?

–Det er logisk at folk vil ha mest mulig tilbake. Det har vi full forståelse for. Og vi er klar over at kompensasjonen må være slik at folk faktisk blir stimulert til å klage.

–Dersom ombudets forslag likevel realiseres, vil det faktisk kunne tvinge jernbanen til å få orden på punktligheten, ikke om 30 år, men nærmest umiddelbart?

–Bildet er nok mer komplekst enn som så. Aftenposten og andre medier har de siste ukene påpekt hva unnfallenhet i bevilgninger har ført til.