Hva kjennetegner de skolene og kommunene som gjør det best på de nasjonale prøvene? Er det mulig å finne noen suksessfaktorer slik at flere elever kan prestere bedre enn de gjør i dag?

Forskerne Hans Bonesrønning og Jon Marius Vaag Iversen ved Senter for økonomisk forskning, har koblet data fra de nasjonale prøvene i grunnskolen med bakgrunnsinformasjon om elevene og skolene.

Fordel for jenter

Analysen er gjort på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, og bekrefter at det har stor betydning om foreldrene dine har høy utdanning. Den viser også at det er dramatiske forskjeller mellom store og små kommuner.

Også kjønnssammensetningen i klasserommet gir utslag på resultatene. Jenter presterer merkbart bedre når jenteandelen i klassen øker.

–Vi ser at det er en fordel for jenter å sitte sammen med andre jenter. Det er en ulempe å komme i en gruppe dominert av gutter, sier forsker Hans Bonesrønning.

–Hva med guttene?

–Guttene er mer uberørt av dette. Også for guttene er det en liten, positiv effekt å være i klasse med mange jenter, spesielt i engelsk. Men effekten er størst for jenter, sier forskeren.

Han sier at internasjonal forskning viser at det er større disiplinproblemer blant gutter enn blant jenter, og tror at det er en del av årsaken. At jenteandelen har betydning også for guttene på engelskprøvene, mener han underbygger dette.

–Engelsk er et fag som forutsetter mye samhandling mellom elevene, og da er det følsomt for disiplinproblemer, sier han.

Unngå gutteklasser

Analysen er likevel ikke noe argument for rene gutte- og jenteklasser. Dersom jenteandelen blir over 70 prosent, finner forskerne ikke samme gunstige effekt.

–Hva kan funnet brukes til?

–Man må unngå å få guttedominerte grupper. Hvis du klarer å unngå det, er du kommet et stykke på vei. Funnet gir også en indikasjon på at det er disiplinproblemer i skolen, og at det kan ha betydelige konsekvenser for elever. Dette kan brukes som en oppfordring til å jobbe hardere med disiplin, sier Bonesrønning.

At jenter stort sett gjør det bedre på skolen enn gutter, kan også være med å forklare at det er gunstig å ha mange jenter i klassen.

Analysen viser dessuten at elevene med mannlige lærere presterer dårligere enn elever med kvinnelige lærere. Skoler med en stor andel mannlige lærere, gjør det altså dårligere på prøvene enn de som har mange kvinner. Og det er guttene som gjør det dårligst når de har mannlig lærer.

Men forskerne vil være forsiktige med å bruke dette resultatet, og tror det kan være mange årsaker til at de mannlige lærerne kommer så dårlig ut i analysen. Én årsak kan være at de jobber i små kommuner, hvor elevene i snitt gjør det dårligere, eller at de beste mannlige lærerne velger å jobbe andre steder enn i skolen.

–Men vi mener ikke man kan si at mannlige lærere er dårligere enn kvinnelige, sier Bonesrønning.

Arbeidsformer

Divisjonsdirektør Hege Nilssen i Utdanningsdirektoratet understreker at analysen kun viser statistiske sammenhenger. Hun sier at de vil jobbe mer med å finne forklaringer på kjønnsforskjellene.

–Én årsak kan være at gutter er mer urolige enn jenter. Det er antagelig også viktig om skolen er tilrettelagt for guttene. Derfor er vi nødt til å arbeide med mange ting: både uroen i klasserommet og arbeidsformene i skolen, sier Nilssen.

–Vi vil også se nærmere på resultatene for mannlige lærere. Det må suppleres med mer kvalitative undersøkelser, sier hun.