Det er dempet stemning i baren. Ved et bord i den store, tomme hotell-lobbyen sitter et par og venter. Det er styreleder og daglig leder i Rainbow Care Foundation (RCF) Nils Johan Paulsen og hans kone, styremedlemmet. De har en avtale klokken 22. Da skal russejentene fra Dønski videregående komme til hotellet i Sandvika med oppgjør fra kveldens innsamlingsaksjon til inntekt for Røde Kors’ aksjon for de nødlidende på Haiti.

Jentene kom ikke som avtalt til hotellresepsjonen.

I stedet kom pappa, storebror og Aftenposten, og slett ingen penger.

–Pengene har jeg, og hvis du ikke her og nå kan vise til en skriftlig avtale som dokumenterer at du samarbeider med Røde Kors, så overleverer jeg dem direkte til Røde Kors i morgen. De tomme bøssene dine skal du få igjen, sa en bestemt russepappa, Stein Erik Jensen.

«Vi ønsker å bidra i forbindelse med jordskjelvkatastrofen i Haiti, og gir en andel av våre innsamlede midler til Røde Kors sitt nødhjelpsarbeid. Håper på god hjelp fra bøssebærere, slik at mest mulig kan bli brukt til å hjelpe barn som er mest rammet.» Fra nettsiden til Rainbow Care Foundation

Muntlig.

Paulsen ringte sin kontakt i Røde Kors, og måtte innrømme at noen skriftlig avtale ikke finnes, men at han hadde en muntlig avtale med en ansatt om å gi det han kunne avse. Han var ganske uklar på hvor mye det var.

–Vi prøver å gi så mye som vi har mulighet for, men vi må jo eksistere vi og. Foreløpig har det ikke blitt noe.

–Betyr det at først skal russen ha 25 prosent av det de samler inn, så skal du ha dekket utgifter og lønn, og så kan Røde Kors få litt hvis det er noe igjen?

–Vi prøver å gi så mye vi kan til Røde Kors. Men det er ikke mulig å få noen til å samle inn penger uten å betale, og jeg har ennå ikke tjent noe på dette.

–Lever du av dette?

–Jeg har ikke noen annen jobb.

–Hvordan kan de som samler inn penger, vite at det som er igjen av penger virkelig kommer til Røde Kors?

–Det skriver jeg på hjemmesiden vår.

–Har du forståelse for at virksomheten din kan oppfattes som useriøs?

–Nei, sier Paulsen, og ser på Aftenpostens medarbeider. –Vi prøver å drive som en vanlig stiftelse, men det er jo helt umulig. Hver gang vi har fått i stand noe, så kommer dere og ødelegger for oss. Vi får ikke anledning til å bygge oss opp et ståsted som vi kan drive ut fra.

Avslørt. Aftenposten skrev flere artikler om RCF i november. Da betalte stiftelsen russen 25 prosent av de innsamlede pengene som angivelig skulle gå til et barnehjem i Bangkok. Hvor det ble av resten, er uvisst. De gikk ikke til barnehjemmet, for det fantes ikke, men hovedmannen bak stiftelsen sa at han hadde et par tomter på hånd i Bangkok. Denne hovedmannen har nå trukket seg ut, mens Paulsen har overtatt.

–Jeg overtok fordi jeg trodde at det skulle gå an å bygge opp denne stiftelsen, men det er kul umulig. Dere har gitt oss et så dårlig rykte at ingen vil samarbeide med oss.

Paulsen vil ikke si noe om fremtidige aksjoner, men Aftenposten vet at det i de siste ukene har vært innsamlinger i Oslo og i Fredrikstad, hvor russen ifølge Fredriksstad Blad samlet inn cirka 15000 kroner.

Ikke bøssebærere.

En kvinne på Lambertseter ble oppsøkt av en bøssebærer som samlet inn penger til Haiti. Først etter å ha gitt, så hun at det ikke bare sto Care – som hun kjente til, men Rainbow Care, på bøssen. Bøssebæreren slet med å gjøre rede for hva det var. Giveren ringte CARE Norge.

–Vi synes det er beklagelig hvis det virkelig er noen som forsøker å sko seg på å utnytte vårt navn, og til og med har innsamlingsbøsser i vår oransje farge. Men vi kan ikke hindre dem i å bruke et navn som ligger så tett opp til vårt, at mange tror det er samme organisasjon, sier kommunikasjonssjef i CARE, Gørill Husby Moore.

Men hun har en klar melding til folk som får besøk av bøssebærere som hevder at de kommer fra CARE:

–Vi har ingen bøssebærere. Vi samler ikke inn penger til hjelpearbeidet på Haiti på den måten, det gjør vi gjennom en innsamling i samarbeid med Plan og UNICEF.

Dugnad på nett.

Dønskirussen kom i kontakt med RCF gjennom nettstedet dugnadsbanken.no. De så en god mulighet til både å tjene noen kroner og å gjøre en god gjerning. Det var vanskelig å finne en dag som passet, så de fikk inntrykk av at Paulsen og frue driver aktivt.

–Men neste gang skal vi dobbeltsjekke hvem vi samler inn for. Det har vi lært, sa de.

Ikke forbudt

Hvis de ikke gjør det, er det ikke lenger veldedighet, da er det bedrageri. Og det er kriminelt. Ingen vet hvor utbredt det er.

–Vi aner ikke hvor mange som samler inn penger, og vi aner ikke hvor mye penger de samler inn. Men det er grunn til å tro at det handler om betydelige beløp, for folk er både blåøyde og snille. Og det er det dessverre noen som utnytter, sier Børre Hagen i Innsamlingskontrollen.

Innsamlingskontrollen fører kontroll med de aksjoner og organisasjoner som ønsker å bli kontrollert. De andre kan bare drive på.

–Det er et veldig uoversiktlig landskap med meget dårlig kontroll. Vi aner ikke hvor stort omfanget er. Den eneste kontrollen som er på dette området, er det giverne som står for, sier rådgiver Anne Dybo i Økokrim.

–Vi oppfordrer folk til ikke å gi penger til organisasjoner de ikke kjenner, fortsetter rådgiveren.

–Er det blitt reist mange bedragerisaker mot useriøse innsamlere?

–Jeg kjenner ikke til noen etter at det ble reist sak mot dem som kalte seg Nordisk Barnehjelp på 80-tallet, sier Dybo.