Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Klasse 5S ved Ljan skole gjorde det godt på de nasjonale prøver. Ninni Weisser Eide (t.v.), Pernille Marie Hjelle og Sebastian Ruud Matthews forklarer suksessen med høye forventninger fra voksne.

    FOTO: STEIN J. BJØRGE

Jenter = fag, gutter = gøy

Mange jenter behersker moderne måter å jobbe på bedre enn de fleste gutter. Derfor gjør de det bedre på skolen, mener kjønnsforsker Harriet Bjerrum Nielsen.

Les også:

Jenter presterer bedre når jenteandelen i klassen øker. Det viser analysen av de nasjonale prøvene i grunnskolen, som Aftenposten omtalte i går. I engelskfaget gjør også guttene det bedre dersom klassen har jenteflertall.

Studerte klasse

. Funnene stemmer med professor Harriet Bjerrum Nielsens observasjoner i klasserommet. Hun fulgte en klasse fra de startet som forventningsfulle syvåringer i 1992 og til de gikk ut av skolen som tenåringer.

Klassen hun fulgte hadde overvekt av jenter, og er beskrevet i boken «Skoletid», som kom ut i fjor høst.

–Jeg kan skrive under på at det også er bra for guttene å gå i en klasse med mange jenter. De får et roligere miljø. Jeg var også i en parallellklasse som hadde omvendt kjønnsfordeling, og der var det mye mer bråkete. Jentene satt stille og guttene bråkte, sier hun.

Hun tror jentene i større grad behersker de nye arbeidsmåtene i skolen.

–Jentene er mer modne når de starter på skolen. Dessuten ser vi at kompetansekravene i skolen har endret seg. I dag etterspør arbeidsmarkedet teamarbeid og evne til å planlegge eget arbeid. Derfor er det mer vekt på det i skolen. Og dette behersker flere jenter bedre enn guttene, sier Nielsen, professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.

Ikke feminin skole.

Men hun advarer mot å stemple skolen som feminin og tilpasset jenter.

–I min studie så jeg at lærerne var veldig oppmerksomme på guttene. Guttene var også flinke. De var bare et lite hakk under jentene, sier hun.

–Men hvordan kan man bruke disse funnene?

–Kanskje guttene bør få mer trening i hvordan man jobber i grupper, hvordan man hører etter, og hvordan man planlegger arbeidet sitt. Det er ikke slik at skolens innhold er spesielt jenteorientert. Poenget er at skolen avspeiler samfunnets krav. En del gutter henger litt etter i å lære seg en ny maskulinitet som passer den moderne mann, sier Nielsen.

Gutter mer gøy.

Da elevene begynte på ungdomsskolen, ble de spurt om de foretrakk rene jente- eller guttegrupper. Jentene svarte at de ville få best karakterer i rene jentegrupper, men det var mest gøy med blandede klasser. Guttene sa det var mest gøy i rene guttegrupper, men mente blandede grupper ga best karakter.

–Jentene var koblet til fag, guttene til å ha det gøy, sier Nielsen.

Hun peker også på diskusjonen rundt de sterke kjønnsrollene blant barn: Jenter som rosa prinsesser, og gutter som leker krigsleker.

–Guttene vil tape på en økende kjønnssegregering. Batman er utdatert. Kanskje du kommer lenger som rosa prinsesse i dagens samfunn, sier professoren.

–Men vi må huske på at forskjellene mellom kjønnene er små. Barnas sosiale bakgrunn betyr tre ganger mer enn kjønn.

–Svikter guttene.

Marianne Aasen (Ap), leder av Stortingets utdanningskomité, mener funnene vitner om at vi svikter guttene.

–Norske klasserom passer jenter veldig bra. Hadde du tatt vekk alle gutter fra klasserommene, hadde vi gjort det like godt som Finland på PISA. De systematiske forskjellene betyr at hvis du er gutt, bor i Nord-Norge og har foreldre med høyere utdanning er sjansene dine for å lykkes på skolen mye dårligere enn hvis du er jente, bor i by og har foreldre med høyere utdanning. Det er ikke like muligheter, og da svikter vi, sier hun.

Nå vil hun ha mer forskning om betydningen av kjønn før hun vil diskutere tiltak i klasserommene.

Les også

Kommentarer

Siste fra seksjon

  • Gnistrende tidsklemme

    I januar diskuterte delegatene på et internasjonalt tele- og kommunikasjonsmøte i Genève spørsmålet om verden skal beholde det såkalte «skuddsekundet», en justering av tiden som skal gi samsvar mellom døgnets faktiske lengde og atomurenes måling av sekundet.

Relaterte bilder

Harriet Bjerrum Nielsens er ikke overrasket.

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger