Et gammelt skattekrav har ført til at Helene Nielsen (39) får trekk i trygden. I over to år må hun klare seg med 600 kroner mindre i måneden. En fire år gammel restskatt – som stammer fra da hun var på attføringstiltak – blir nå tvangsinnkrevd av kemneren gjennom månedlige trekk fra uføretrygden.

–Når trygden er lav fra før, og pengene bare strekker til det absolutt mest nødvendige, så er 600 kroner mye penger, sier Ålesund-kvinnen. Men hun er ikke alene om å ha havnet i en slik situasjon.

Én av ti trygdemottagere – godt over 100.000 personer – trekkes nå i trygd for å dekke uoppgjorte pengekrav.

Det dreier seg om alt fra TV-lisens, barnebidrag og bøter og til gjeld som er opparbeidet til banker, kredittkortselskaper og forretninger.

–Vi ser dessverre at flere og flere uføretrygdede får gjeldsproblemer. Ytelsene har ikke fulgt prisutviklingen, og denne forskjellen blir bare større og større, sier Georg Rønning i Foreningen Fattignorge.

Størst andel

Trenden er tydelig i tallene fra Statens innkrevingssentral og namsmennene. Antall utleggssaker hos disse instansene økte i fjor med nesten 50 prosent. Bare Statens innkrevingssentral, som har myndighet som særnamsmann, hadde ved siste årsskifte nesten 65000 aktive trekk i trygd og lønn. Det er 10000 flere enn for ett år siden.

Nesten hele økningen skyldes flere tvangstrekk av trygd. For ett år siden utgjorde trygdetrekkene tilsammen 47,3 prosent av de aktive trekkene som Statens innkrevingssentral hadde i lønns- eller trygdeytelser. Ett år senere er andelen over 61 prosent.

–Jeg tror ikke det er en enkel forklaring bak dette. Det er nok et resultat av den den generelle samfunnsøkonomiske utviklingen. Samtidig er det jo også blitt flere trygdemottagere de siste årene, sier direktør Per Waage hos Statens innkrevingssentral.

Overforbruk

Det er blitt 30000 flere uføretrygdede og vel 20000 flere alderspensjonister de siste fem årene. Forsker Christian Poppe ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) tror noe av økningen i utleggstrekk i denne gruppen kan skyldes at mange ikke klarer å justere ned forbruket når inntekten går ned.

–Noen vil kanskje kompensere inntektstapet ved å låne penger – kanskje dyre forbrukslån – og basere en del av livsoppholdet på disse pengene. Til slutt blir de innhentet, har ikke penger til å gjøre opp for seg og får tvangstrekk i trygden, sier han.

Nye rutiner

Hvor store trekkene blir, avgjøres etter en individuell vurdering. Skyldneren skal ha nok penger igjen til nødvendig livsopphold. Derfor er også trygdetrekkene gjennomsnittlig betydelig lavere enn tilsvarende tvangstrekk av lønn. Dersom det ikke foreligger opplysninger om skyldnerens økonomiske situasjon, legges det til grunn 750 kroner i månedlig trekk av trygd og 2800 kroner av lønn.

–Men på dette området jobber vi nå for å få på plass rutiner slik at størrelsen blir riktig fastsatt på bakgrunn av skyldnerens evne, sier direktør Per Waage hos Statens innkrevingssentral.

Risikerer flere trekk

Både trygdede og lønnsmottagere kan få flere tvangstrekk i ytelsene, fordi det ikke er noen samkjøring mellom de forskjellige namsmyndighetene.

– Dette er et grunnleggende problem, og det går ut over rettssikkerheten til skyldneren, mener direktør Per Waage hos Statens innkrevingssentral.

De alminnelige namsmennene og Statens innkrevingssentral har fått på plass et slikt system, som blant annet innebærer at disse instansene nedlegger kun ett løpende tvangstrekk mot en og samme person samtidig.

De kommunale kemnerne, skattefogden og Nav er foreløpig ikke med på denne samordningen. Derfor kan en skyldner risikere at flere namsmyndigheter tar utlegg i lønn eller trygd – uten at dette samordnes.

– Men dette går det an å gjøre noe med, hvis de andre instansene kobler seg på dette systemet, sier Per Waage.