Kjører du mellom de svenske storbyene er gjennomsnittshastigheten på 88,4 kilometer i timen. Kjører du mellom de største byene i Norge er hastigheten i snitt 65,0 kilometer i timen. Det viser ferske tall for 2009, innhentet av Opplysningsrådet for Veitrafikk (OFV).

Tolv europeiske land er med i undersøkelsen, som sammenligner reisetid mellom de største byene i hvert land. Norge havner helt sist.

Mens bilistene i topplandet Tyskland suser avgårde med en gjennomsnittsfart på drøyt 108 kilometer i timen, er Norge til og med forbikjørt av Albania på listen, og har de tregeste veiene i hele Europa.

- Bedre riksveier

- Det er et uttalt mål i Nasjonal Transportplan for 2010-2019 at reisetiden mellom regionene skal reduseres. Da må man bygge ut infrastrukturen. Det har de fått til i Sverige. Der har de et godt utbygd veinett mellom de store byene og høy motorveitettehet, sier Vildrid Femoen, leder for politikk og strategi i Opplysningsrådet for Veitrafikk (OFV)

Saken fortsetter under bildet.

Allerede i 2000 åpnet svenskene denne gigantbroen ved Uddevalla. Broen og ny vei på begge sider reduserte E6 gjennom Vest-Sverige med 12 km. FOTO: HANS O. TORGERSEN

FOTO: Torgersen, Hans O.

Men det holder ikke med flere motorveier for å få ned reisetiden også her til lands, understreker Femoen, og ramser opp en rekke andre tiltak som ifølge OFV vil gi kjappere og bedre veier for norske bilister:

- Enkle tiltak som å sørge for godt asfaltdekke og veiskulder. I tillegg er vi også nødt til å ha motorvei inn til de største norske byene. Ellers handler det mye om å ruste opp standarden på riksveinettet og bygge landet sammen med gode tofeltsveier med ett kjørefelt i hver retning.

Dyrere å bygge i Norge

Vegdirektoratet forklarer Norges jumboplassering i forhold til Sverige og de andre europeiske landene med geografiske forhold og politiske valg.

- Hvis vi ser på svenskene, og de tre største byene her - Stockholm, Malmø og Gøteborg - så kan avstanden sammenlignes med avstanden mellom de største norske byene. Men topografien og geografien er noe helt annet her til lands. Vi må over fjorder og fjell. Det gjør det mye dyrere å bygge veier i Norge enn i Sverige, sier direktør Lars Erik Hauer i vei- og transportavdelingen i Vegdirektoratet.

- Norge bruker mer penger enn noensinne på å bygge ut veinettet. Nasjonal Transportplan legger opp til en offensiv satsing. Men det er ikke nødvendigvis sånn at høyest mulig hastighet mellom byene skal være hovedmålet for fremkommeligheten. At et øysamfunn i vest får fastlandsforbindelse styrker også næringslivet her, og er bevisste politiske valg på hvordan vi tenker framkommelighet, sier Hauer.

Oljepenger til vei

Fremskrittspartiet vil imidlertid gasse på, og bruke oljefondet til å bygge ut det norske veinettet kjappere enn det Regjeringen legger opp til.

- Vi er et av verdens rikeste land, men har et veinett som svekker næringslivets konkurransekraft og påfører alle som bruker veinettet ekstra kjøretid og ekstra kjørekostnader. Med dagens Nasjonal Transportplan vil det ta 50 til 70 år før Norge får et moderne veinett. Vi mener det er mulig å gjøre det på 25 år. Vi må finne nye finansielle løsninger for å få en mye raskere utbygging, sier stortingsrepresentant Arne Sortevik, medlem i Transport- og kommnuikasjonskomiteen for Frp.

Og regningen skal ikke bilistene være med på å betale, mener Frp.

- Det skal være full statlig finansiering, ikke bompenger. Det har Norge råd til. Vi har et stort og fortsatt voksende oljefond. Det er ikke noe hinder for at vi kan bygge ut veiene i et helt annet tempo enn regjeringen legger opp til. Statens vegvesen og de andre etatene bør også få statlige lån, slik at de får en forutsigbar finansiering, og kan bygge ut alt remmer og tøy kan holde, sier Sortevik.