I fjor fikk 28 av 32 studenter med minoritetsbakgrunn som ble tatt opp på skolen dispensasjon fra opptakskravene. Tre fikk dispensasjon fra kravet om karakteren 3 i norsk hovedmål. Ifølge en artikkel i siste nummer av bladet Politiforum, har dette ført til regelrett mobbing av flere av de ferske studentene.

– Jeg har vært i kontakt med rundt ti førsteklassinger med minoritetsbakgrunn. Av disse har 4–5 oppgitt at de er blitt mobbet, sier Navjot Kaur Sandhu, minoritetsombud i Oslo politidistrikt.

Hun forteller at mobbingen har gått ut på at medelever har tatt seg den friheten å si at de ikke har fortjent studieplassen, og kjenner andre som hadde fortjent den mer. Det har også dreid seg om at de har fått meldinger om at de ikke vil være attraktive på arbeidsmarkedet, eller spørsmål om de kunne svømme. Noen har måttet skifte klasse.

– Det har oppstått et eget moralpoliti på skolen, sier Sandhu.

Forsuret læringsmiljøet

Aften har forsøkt å få de mobbede studentene i tale, men ingen har ønsket å stille til intervju.

– Men er dette mobbing i den forstand at det er systematisk og over et lengre tidsrom?

– Det har i hvert fall foregått helt siden disse studentene begynte på skolen, og det har forsuret læringsmiljøet for dem betraktelig. Det som sårer mest, er at det kommer fra egne medstudenter, sier Sandhu.

Hun understreker at mobbingen ikke gjelder alle, og at majoriteten av studentene hun har snakket med trives på skolen

– Reaksjonene som har kommet tyder kanskje på at likhetskulturen i politiet er veldig sterk Rektor Hans Sverre Sjøvold ved Politihøgskolen

Kvoteringen fortsetter

Sandhu mener at løsningen på problemet er at man må begrense kvoteringen, og kun bruke det til å ta inn studenter med den spisskompetansen politiet trenger. Men det er det liten politisk vilje til. Ifølge Politidirektoratet er målet at fem prosent av politistudentene skal ha minoritetsbakgrunn innen 2013.

«Det betyr at 36 av de 720 studentene som skal tas opp i år må ha minoritetsbakgrunn» skriver direktoratet i en e-post til Politiforum. Dermed vil det etter all sannsynlighet bli gitt dispensasjoner fra kravene også i opptaket til høsten.

I fjor søkte 88 med etnisk minoritetsbakgrunn opptak på Politihøgskolen, hvorav fire oppfylte alle kravene skissert i opptaksreglementet.

En trist sak

Rektor Hans Sverre Sjøvold ved Politihøgskolen sier til Aften at han er kjent med at noen studenter har ønsket å bytte klasse, og mener dette er en trist sak.

– Jeg mener at alle på skolen har et ansvar for at dette ikke skjer. Nå har vi et omfattende prosjekt gående for å se på hvordan vi kan forbedre vårt interne læringsmiljø, sier han.

Sjøvold understreker at alle som går på skolen er kvalifiserte. Han mener det alltid vil være personer med ulik bakgrunn på en høyere utdanningsinstitusjon.

– Reaksjonene som har kommet tyder kanskje på at likhetskulturen i politiet er veldig sterk, legger han til.

Sjøvold er ikke sikker på om han er enig med Sandhu i at løsningen på problemet er å slutte å gi dispensasjoner.

– Vi arbeider med et nytt opptaksreglement. Men det er viktig for oss at vi får et politi med den kompetansen vi trenger. Ingen ønsker at det skal være slik at det bare er de med flest poeng som kommer inn, sier han.

Politielevene delte i synet på kvotering

Tredjeklassingene på Politihøgskolen er uenige i om det er lurt å gi dispensasjon fra opptakskravene. Men det er for dumt hvis det fører til mobbing, sier de.

– Jeg håper jo ikke at noen snakker nedsettende til de som ikke har fylt opptakskravene, men det kan nok ha vært tilfeller av det, sier Sindre Kolstad (23).

Kjenner ikke til mobbingen

Han er leder av Studentrådet på Politihøgskolen, og møter oss i kantinen sammen med tre medstudenter. Ingen av dem kjenner til tilfeller av mobbing på skolen.

– Jeg mener at vi som går her må tenke på at disse studentene har en ekstra kompetanse som politiet trenger. De fortjener absolutt plassen sin, legger Kolstad til.

Ikke bare minoriteter

Hverken Kolstad, Mikael Rahmanian (28), Simon Haveland (30) eller Magnus Kock (34) fikk dispensasjon fra kravene da de kom inn på skolen. De går i tredje klasse, mens det var i fjor at skolen begynte å gi mange dispensasjoner. Totalt ble 67 av 552 studenter tatt opp på særskilt grunnlag i fjor. Kock peker på at det ikke bare er personer med minoritetsbakgrunn blant disse, men også kvinner og personer fra distriktene.

Når det er sagt, er de fire studentene delte i synet på om det er bra at man avviker fra krav til svømmeferdigheter og minstekarakter på 3 i norsk. Rahmanian mener det er en uting.

– Jeg ser på opptakskravene som en motivasjon for å komme inn, og mener man bør holde seg til dem. De er ikke umulige. Jeg ville følt meg ukomfortabel dersom jeg kom inn på skolen uten å ha bestått dem, sier Rahmanian.

Han legger til at dersom mange med minoritetsbakgrunn slipper inn på skolen uten å bestå kravene, vil det gi et dårlig inntrykk og ha en negativ effekt på integreringen.

Kock er delvis enig, og mener det er særlig viktig at man ikke firer på kravet til norskkarakter.

For høy andel

– Ulik kompetanse er viktig, men bør ikke gå foran alt annet. Når en stor andel av studentene med minoritetsbakgrunn blir tatt opp på særskilt grunnlag, viser det at skolen har en utfordring når det gjelder rekruttering i minoritetsmiljøene, sier han.

Haveland og Kolstad mener på den annen side at dispensasjoner er greit.

– Jeg har inntrykk av at de fleste studentene synes det er positivt at man gjør en helhetsvurdering i opptaket, sier Kolstad.