Les også:

Roger (41) har gått inn og ut av norske fengsler. I 2006 sonet han sin 17. dom for det han selv beskriver som småting – vinningskriminalitet og mye bruk og besittelse av små mengder narkotika.

I forfjor fikk han en ny narkodom. Det ble en ny start for 41-åringen. Istedenfor fengselscelle bor han i egen leilighet sammen med samboeren. Han går på jobb hver dag. Han har fått hjelp til å ordne opp i gjelden, og snart skal han ta truckførerbevis.

–Tanken på å gjøre noe galt igjen er lenger og lenger unna, sier han.

Domstolskontroll.

I februar i fjor ble 41-åringen tatt opp i et program ved Senter for narkotikaprogram med domstolskontroll i Oslo, en utprøving av en alternativ straffereaksjon for rusmiddelbrukere.

I tillegg til å få hjelp med en rekke praktiske ting, møter han opp hver uke til urinkontroll for å bevise at han er rusfri. En gang i uken møter han også opp på kontoret for en samtale med sin nærmeste kontakt.

Slik soner han nå sin 18. dom, denne gangen på 22 måneder, etter anbefaling fra domstolen.

Senteret, som ble opprettet som en pilotordning i 2006, har et team som består av representanter fra ulike etater. Meningen er at det skal etableres et helhetlig opplegg rundt de som får betinget narkotikadom.

–Noe av det viktigste et slikt program kan bidra med, er å være en koordinator for å lage et helhetlig hjelpeapparat som kan være der for dem som trenger det også etter at dommen er sonet, sier Hans-Gunnar Stey, leder for senteret.

I Oslo har 42 personer sonet i narkotikaprogrammet med domstolskontroll hittil. Av disse har syv fullført, 16 er under gjennomføring og 19 har brutt programmet. Pilotordningene eksisterer i Oslo og Bergen. Men Regjeringen vil gjerne utvide den til flere steder i landet.

Mellomløsning.

Den siste uken har debatten om avkriminalisering gått i Aftenposten. Justisminister Knut Storberget (Ap) er enig i at antall straffereaksjoner er for høyt, og at for mange med rusproblemer sitter i norske fengsler.

–Fengselsstraff er en passiv reaksjon. Jeg er opptatt av at det går an å bruke straffeloven som en arena for å tenke annerledes. Vi bør tenke alternativ straff for alle som sitter med rusproblemer i norske fengsler, sier Storberget.

Han mener ordninger som den Roger er med på, kan være en slags mellomløsning mellom avkriminalisering og harde straffereaksjoner for narkotikabruk.

–Det vil aldri være nok med straffeloven. Det handler om at vi har et felles ansvar, og vi må få flere av dem som soner korte narkodommer ut av fengslene og inn i slike programmer, sier Storberget.

Rus.

Nesten halvparten av de innsatte i norske fengsler har rusproblemer. Justisministeren har liten tro på at opphold bak fengselsmurer reduserer det antallet.

I dag kan innsatte overføres til soning i institusjon og sone hele eller deler av straffen der, for eksempel i behandlingsinstitusjoner for rusmiddelmisbruk. I 2009 ble 541 domfelte overført til slike institusjoner.

–Målet er at halvparten av alle innsatte skal få dette tilbudet. Jeg er overbevist om at det vil føre til færre straffesaker for narkotikabruk, samtidig som det vil frigjøre plass i fengslene til de som står bak den mest alvorlige kriminaliteten, sier Storberget.

For Roger har programmet vært til stor hjelp.

–For meg hjelper det å ha en jobb å gå til. Det er viktig å ha tydelige rammer og at man må yte litt for å få litt tilbake. For dette er jo mye mer krevende enn å sitte i fengsel, sier han.

Roger har etterlyst en slik ordning i mange år, mens han har sittet inne.

–Det eneste man får av tilbud i fengselet, er å låne en telefon, slik at man kan ringe til hospits for å høre om de har ledige rom, sier Roger.