Les også: - Vårt fokus er tamiler

Aftenposten har gjennomgått alle støtteordningene. Det finnes ingen samlet oversikt, men dreier seg om flere hundre millioner kroner.

Rogalandsforskning/Agderforskning har i en rapport fra 2007 slått fast at nær 80 prosent av organisasjonene som mottatt integreringsstøtte er etnisk basert. Ordningene er i liten grad evaluert. Rapporten sier at det er «en viss usikkerhet når det gjelder hva man oppnår med denne ordningen». Rapporten konkluderer også med følgende: «Nærmere tredjeparten av de innvandrerbaserte gruppene sier at de i hovedsak består av venner og bekjente».

Stiller spørsmål

Fafo-forsker Anne Britt Djuve har arbeidet med integrering og innvandring i en årrekke. Hun sier at det kan være bedre for innvandrere å være med i en etnisk forening fremfor ikke å være aktiv i det hele tatt.

– Men hvis hensikten med integreringsstøtte til innvandrerorganisasjoner er at de skal orientere seg mot det norske samfunnet, kan man stille spørsmål ved om dette er en fornuftig bruk av pengene, sier Djuve.

Hver nasjonalitet har et stort antall foreninger, ikke sjelden inndelt etter landsbytilknytning i hjemlandet. Noen ganger går skillet mellom organisasjonene ned på stammenivå. Bare i Oslo har 500 ulike innvandrerorganisasjoner søkt om offentlig støtte i en eller annen form i løpet av de siste ti årene. Blant disse organisasjonene er det:

• 54 somaliske
• 46 pakistanske
• 14 tyrkiske
• 13 tamilske

Antallet innvandrerorganisasjoner øker, og teller i dag omtrent 1000 organisasjoner på landsbasis. Støtten gis både i form av grunnstøtte knyttet til antall medlemmer i organisasjonen og ulike former for prosjektstøtte til integrering.

Millioner av offentlige integreringskroner er opp gjennom årene blitt bevilget for at innvandrere skal bevare sin nasjonale og kulturelle egenart: Vietnamesisk fotballforening, tamilsk radio, idrettsstevner for tamilske barn, somalisk jul, vietnamesisk nyttår, finsk morsdag, somalisk flaggdag, polsk barneklubb, afghanske eid-fester og sammenkomster er noen av eksemplene.

Dette har vært bevisst politikk fra myndighetenes side. Men fra 2009 var ønsket å prioritere tiltak og aktiviteter på tvers av etniske og nasjonale grupper. Men fortsatt blir integreringsstøtte bevilget til aktiviteter som er rettet mot egen etnisk gruppe. Eksempler er støtte til «Soldaters dag» for vietnamesiske veteraner, og albansk radio.

Mangler kontroll

Aftenpostens gjennomgang av fylkeskommunenes årsrapporter til Integrering- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) viser ofte mangelfull og overfladisk rapportering om effekten av støtten. Fylkeskommunene er i stor grad prisgitt organisasjonenes egenrapportering. Fylkeskommunenes årsrapporter har ikke mange eksempler på «aktiv deltagelse, mangfold, dialog og samhandling» å vise til.

Ifølge Arne Thomassen, spesialrådgiver i Akershus fylkeskommune, er rapporteringen delvis mangelfull.

–Noen er flinke, noen er mindre flinke. Særlig er det mangelfull tilbakemelding om deltagelse i prosjektene, sier han.

Rapporten fra Rogalandsforskning/Agderforskning viser at bare én fylkeskommune besøker organisasjoner som har fått tilskudd til aktiviteter.

Kritisk

Aslam Ahsan er en av dem som har mottatt mest støtte til integreringsprosjekter gjennom organisasjonen «Ressurssenter for pakistanske barn». Organisasjonen er lagt ned. –Jeg synes det er veldig rart at fjerde generasjons innvandrere skal få støtte til medlemskap i en etnisk organisasjon. Ønsker man å ta vare på egen kultur er det opp til en selv. Det er ikke statens oppgave. Hvis man opprettholder slik støtte, virker det iallfall ikke integrerende. Etter min erfaring stopper aktiviteten i disse etniske organisasjonene ved utgangsdøren, sier han.

– De som bevilger pengene må se på om slik prosjektstøtte faktisk virker integrerende. Skal man bli en del av det norske samfunnet bør man delta på de norske arenaene, mener Ahsan.

– Det kan bli bedre

Tilskuddsordningen forvaltes av fylkeskommunene på vegne av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Det må leveres årsrapport og regnskap over organisasjonens tiltak det foregående året.

Årsregnskapet skal kontrolleres og attesteres av revisor når tilskuddsbeløpet overskrider 100 000 kroner. Ved mindre beløp kreves bilag/fakturaer.

Fra 2010 må foreninger ha organisasjonsnummer for å søke. Det opplyser IMDis leder for Analyse og tilskudd, Bjørn Holden.

– Har dere målt effektene av støtten til innvandrerorganisasjonene?

– Årsrapportene oppsummerer hvilke tiltak som er gjennomført og dermed hvilke aktiviteter midlene har utløst. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig for å vurdere effektene, svarer Holden som føyer til at hensikten med evalueringen (og her viser han til Rogalandsforskning/Agderforsknings rapport fra 2007 red.anm.) av ordningen var å få vite mer om effektene.

– Fylkeskommunenes årsrapporter viser ofte mangelfull rapportering om oppslutning og effekt av tiltakene. Hva mener IMDi om det?

– IMDi mener at rapporteringen kan forbedres og dette er et tema som er på dagsorden i kontakten med fylkeskommunene som forvalter denne ene ordningen, opplyser Holden.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har bedt IMDi om å gi innspill til å forbedre rapporteringssystemet for tilskudd som er rettet mot frivillig virksomhet.