I 2005 satt varetektsinnsatte i snitt 63 døgn bak lås og slå før saken var rettskraftig avgjort. I dag har sittetiden økt til 70 døgn eller ti uker. I samme periode har antallet varetektsinnsatte økt med nesten 60 prosent.
Dette har bidratt til en akutt mangel på varetektsplasser i norske fengsler. I Sentralarresten i Oslo blir pågrepne sittende i over en uke på glattcelle i påvente av overføring til varetektscelle. Maksfristen er 48 timer. I Oslo brytes den i et av fem tilfeller.
Norge har de siste årene fått skarp kritikk fra både FN og Europarådets torturkomité (CPT) for behandlingen av varetektsfanger. Kritikken har gått på den utstrakte bruken av varetekt, varigheten på oppholdene og bruken av isolasjon.
Krisemøte
Nylig var Riksadvokaten, Politidirektoratet, Kriminalomsorgen og representanter fra domstolene hos Justisdepartementet for å diskutere hva man kan gjøre for å løse krisen.
– Vi snakket om kapasitetsutvidelse, alternative straffegjennomføringsformer, hva domstolene kan gjøre og hvor lenge man sitter i varetekt. Det er ikke konkludert, men dette er et arbeid som pågår, sier statssekretær i Justisdepartementet, Terje Moland Pedersen (Ap).
Om kort tid sender Riksadvokaten årets mål- og prioriteringsrundskriv til statsadvokatene og politiet. Der de vil understreke hva som må til for å unngå unødig lange varetekter, blant annet i form av målrettet etterforskning.
– Påtalemyndigheten skal aktivt kontrollere og styre bruken av varetekt. Dette har vi fremholdt ved mange anledninger, sier assisterende riksadvokat Knut H. Kallerud.
Mest varetekt i Norden
Han mener det ikke er mulig å svare generelt på om et snitt på ti ukers varetekt er for lenge, og mener det avhenger av sammensetningen av kriminaliteten og politiets innsats.
– Klarer for eksempel politiet å oppklare mange store narkotikasaker, vil det nødvendigvis dra opp snittet fordi det gjennomgående er mange utlendinger involvert. Da er unndragelsesfaren (faren for at en mistenkt vil flykte for å unngå straff, red.anm.) ofte betydelig, sier Kallerud.
Han minner om at Norge bruker «relativt lite varetekt sammenlignet med andre europeiske land». Dette er imidlertid i ferd med å endre seg. Ferske tall fra Kriminalomsorgen viser at varetektsraten – antallet varetektsfengslinger pr. 100000 innbyggere – har økt. Sammenlignet med de siste tilgjengelige tallene fra Europarådet viser utviklingen at Norge bruker mest varetekt av alle landene i Norden.
Internasjonal krim
Vilkårene for varetektsfengsling er at det er skjellig grunn til mistanke om et straffbart forhold. I tillegg må det være fare for unndragelse, bevisforspillelse eller gjentagelse av kriminalitet. Dessuten må ikke frihetsberøvelse være et «uforholdsmessig inngrep».
Riksadvokaten tror en del av forklaringen på mer bruk av varetekt ligger i økt innslag av organisert, internasjonal kriminalitet i Norge. Det betyr økt unndragelsesfare for flere pågrepne. Også langvarige rettssaker, gjerne med minst en ankeomgang, bidrar til å heve snittiden, mener Kallerud.
– Dette må analyseres nærmere, men økningen henger nok delvis sammen med mer intensiv satsning mot utlendinger som begår bl.a. vinningskriminalitet og narkotikaforbrytelser. Utenlandske narkotikasmuglere og profesjonelle innbruddstyver blir selvsagt ikke frivillig i Norge for å vente på rettssak og eventuell straff, sier Kallerud.
– For lav terskel
Leder av Forsvarergruppen av 1977, Frode Sulland, mener økningen i varetektsbruk viser at terskelen for å begjære varetekt er for lav.
– Nå virker det som om terskelen har sunket ytterligere. Når politiet senker terskelen vil automatisk domstolenes terskel bli senket, fordi domstolene ikke er i tilstrekkelig stand til å stå imot begjæringer om varetekt, sier Sulland.
Han mener økningen kan ha sammenheng med at fremstillingsfristen for varetektsfengsling ble utvidet fra ett døgn til tre døgn i 2006. Formålet med utvidelsen var at varetektsbruken skulle ned. Det motsatte har skjedd.
– Jeg er sikker på at den har ført til økt bruk av glattcelle, og i hvert fall ikke til mindre bruk av varetekt, sier Sulland.
Forsvarsadvokaten mener kapasiteten på varetektsplasser må styre bruken og omfanget av varetekt. Det mener Riksadvokaten er feil.
– Kriminalitetssituasjonen må etter vår oppfatning danne utgangspunkt for bruk av varetekt, ikke antallet varetektsceller som måtte være til disposisjon, sier Kallerud.
I 2005 satt varetektsinnsatte i snitt 63 døgn bak lås og slå før saken var rettskraftig avgjort. I dag har sittetiden økt til 70 døgn, samtidig som antall varetektsinnsatte har økt med nesten 60 prosent.
