Hesten Flirt gumler agurk med stort velbehag. Det kan hesten gjøre med god samvittighet. Han har nettopp sluppet en pære, som Jensen fanger opp og kaster inn i bingen. Derfra går møkka direkte inn i forbrenningsovnen. Hesten har gitt et bidrag til oppvarmingen av neste generasjon agurker.

Møkk blir penger

I ni mål med veksthus dyrker Ole Kristian Jensen hvert år frem 500tonn agurker og 400000 salathoder. Det krever mye lys og varme, og gartnerens strømregning er betydelig. Han har et årlig varmebehov på 3,4GWh. Heretter skal 85prosent komme fra biobrensel som for det meste består av hestemøkk.

– Energikostnadene har utgjort mellom 20 og 30prosent av hva det koster å produsere agurker. Med den strømprisen vi har nå, nærmer andelen seg 40prosent, sier Jensen. Han sliter med å konkurrere med nederlandske bønder, de fyrer nemlig for agurkene med norsk gass som de mottar til sterkt subsidierte priser.

Møkk er løsningen

Så Jensen måtte finne på noe for både å redusere strømutgiftene og for å få større forutsigbarhet. Han vil gjerne være mest mulig uavhengig av fyllingsgrad i norske vannbassenger, drift av svenske atomkraft og de andre faktorene som påvirker strømprisene.

– Jeg hadde tenkt lenge på problemet før jeg kom opp med løsningen. Den er å fyre med et avfallsprodukt, sier Jensen, som har investert 7millioner kroner og installert en nyutviklet, svensk multibrenner. Den brenner hestemøkk og flis, og produserer 1000kilowatt.

– Det er mye tørrstoff i hestemøkk, så det er en fin energikilde. Foreløpig brenner vi en blanding med like mye møkk og flis, men når vi snart er i full drift, så skal andelen av møkk økes til 70prosent, sier Svein Mathisen. Han har solgt lignende anlegg som brenner både fiskeavfall, slakteavfall og gamle brød. Mye kan bli energi.

Møkk i mengder

Jensen trenger møkk og flis fra et par hundre hester for å produsere den varmen han trenger, hver av dem leverer rundt fire kilowatt i døgnet. Det er ingen mangel på råstoff.

– Naboen er et ridesenter med 60 hester, totalt er det 1500 hester i Lier. For mange er det et problem å bli kvitt all møkka, sier han.

Jensen har fått til en kindereggeffekt: Hesteeieren blir kvitt møkk, miljøet blir spart for utslipp av 720tonn CO{-2} fra fossilt brennstoff hvert år, og Jensen får billigere varme. Han regner med å spare en kvart million kroner i året.

– Det er i teorien. Jeg er spent på hvordan det går i praksis. Hvor mye jeg sparer avhenger av strømprisen. Men forutsigbarhet er viktig for meg, nå vet jeg at energien fra hestemøkk vil koste meg drøyt 40øre for hver kilowattime, uansett hvordan svenskene driver sine atomkraftverk og hvor mye eller lite det regner på Vestlandet – forutsatt at teorien stemmer med praksis, sier Jensen som fortsatt kommer til å være avhengig av strøm.

– Den aller største delen av energiutgiften min går til lys, og der er jeg avhengig av strøm. Foreløpig kan ikke dette anlegget levere elektrisitet, sier Jensen.