Regjeringen innfører nå nye prinsipper som skal regulere helsetilbudet for de opp mot 30000 personene i Norge med ulovlig opphold. Spørsmålet om rettigheter til helsehjelp for de papirløse har over lang tid vært en politisk verkebyll. Justisminister Knut Storberget og helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har etter en lang prosess blitt enige om å definere klare rettigheter for flere grupper papirløse og rydde opp i regelverket som gjelder for personer med ulovlig opphold. I dag har papirløse kun krav på øyeblikkelig hjelp og det varierer i dag fra sykehus til sykehus om de i dag får hjelp utover dette.

Styrkede rettigheter

Regjeringen går inn for å etablere klare rettigheter for en rekke grupper med ulovlig opphold:

* Barn får tilnærmet rett til det samme helsetilbudet som barn med lovlig opphold.

* Papirløse gravide får også fullverdig tilgang til helsehjelp.

* Kvinner med ulovlig opphold som ønsker abort får rett til det.

* Psykisk ustabile personer som kan utgjøre en fare, får rett til psykiatrisk behandling.

Vanskelig sak

– Det er viktig at vi retter oss i ryggen og sier klart ifra hva vi mener er anstendig. Jeg ønsker ikke å leve i et samfunn hvor ikke barn, selv om de er ulovlig i Norge, får noe annet enn tilgang til den helsehjelpen de trenger, sier justisminister Knut Storberget. Både han og helse- og omsorgsministeren innrømmer at saken har vært svært vanskelig.

– Det har vært en krevende sak som har vært diskutert over lengre tid, sier Storberget.

– Hva har vært krevende?

– Å finne balansen mellom å gi hjelp på et anstendig nivå og verne om velferdstilbud som i seg selv har en tiltrekningskraft på personer som ønsker opphold i Norge, sier Storberget.

Regjeringen går også inn for å gi alle papirløse «rett til helsehjelp som ikke kan vente». Dette innebærer en formell utvidelse av dagens regelverk som kun sikrer papirløse øyeblikkelig hjelp.

– Hva betyr det i praksis?

– Hvis du for eksempel har diabetes, vil rett til hjelp som ikke kan vente, innebære at man får insulin. Men en papirløs får ikke krav på annen form for behandling som er av langvarig karakter, sier Strøm-Erichsen. Hun mener det viktigste med en ny forskrift om helsehjelp til papirløse er at gruppen sikres den samme adgangen til behandling over hele landet.

– I dag er regelverket uklart og praktiseres ulikt. Det er ikke en god situasjon at helsepersonell ikke vet hva de har å forholde seg til i møte med papirløse, sier Strøm-Erichsen.

Ikke forby frivillige

Helsedirektoratet har tidligere konkludert med at en utvidet adgang til helsehjelp for papirløse, neppe bidrar til økt innvandring. Det er justisministeren enig i.

– Jeg tviler sterkt på at de gruppene som nå får utvidede rettigheter, spekulerer i dette når de avgjør hvilket land de skal flykte til, sier Storberget.

I fjor høstet vakte det debatt at Kirkens Bymisjon etablerte et helsetilbud i Oslo for papirløse innvandrere. Frp har tatt til orde for å forby slike frivillige helsetilbud til personer med ulovlig opphold. Det sier Regjeringen klart nei til.

– Det er ikke aktuell politikk. Jeg tror det hele veien vil finnes slike frivillige supplement, sier Storberget.