Her er tallene som kommer til å gjøre flere tusen politifolk, universitetsansatte og sykehusleger rasende, og som vil sette sinnene i kok ved mange statlige arbeidsplasser. Samfunnet kunne spart 15 milliarder kroner dersom alle sykehus, politidistrikter, universiteter og høyskoler hadde vært like effektive som de mest produktive virksomhetene innenfor de enkelte områdene.

Det kommer frem i en rapport som Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo og Frisch-senteret har gjort på oppdrag av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud. Tallene viser at statsminister Jens Stoltenberg og den rødgrønne regjeringen kan spare store summer ved å gjøre den gigantiske offentlige sektoren i Norge litt mer effektiv. Neste helg møtes Regjeringen til den første konferansen om statsbudsjettet neste år.

Skal man tro beregningene fra samfunnsøkonomene, så kan skattebetalerne få langt mer igjen for pengene.

– Dette kan være gode innspill for å forbedre offentlig sektor. Vi må se om vi kan drive offentlig sektor bedre, og dette kan gi grunnlag for å stille spørsmål om man kan jobbe annerledes, sier statsråd Rigmor Aasrud. Hun advarer imidlertid mot å trekke resultatene for langt.

– Disse tallene må ikke slukes rått. Det mest effektive er ikke nødvendigvis alltid det beste. Vi har store strukturelle og geografiske forskjeller som vi er nødt til å ta hensyn til, sier Aasrud.

Sykehus-kostnader

6045 ansatte ved universitetene og høyskolene kunne vært spart hvis de høyere lærestedene utdannet like mange studenter og produsert like mye forskning som de mest effektive, blant annet Norges Handelshøyskole og høyskolene i Bergen, Sør-Trøndelag, Ålesund og Harstad.

Dersom alle landets sykehus hadde vært like effektive i pasientbehandlingen som Sørlandet sykehus, kunne sykehussektoren spart 8,2 milliarder kroner.

Samfunnet kunne dessuten spart 2048 politiårsverk dersom alle landets 27 politidistrikter hadde oppklart og påtaleavgjort like mange forbrytelser som politiet i Telemark.

Vekker harme

Samfunnsøkonomene understreker at det er usikkerhet knyttet til tallene. Kriminalitetsbildet i Oslo er for eksempel mye tyngre enn i Nord-Norge, og det er stor forskjell mellom sykehusene og lærestedene i hva slags pasienter de behandler eller studenter de utdanner. Mange av institusjonene som er effektive på papiret, har dessuten fått hard kritikk lokalt for dårlig kvalitet.

– Det er klart dette er omstridt. Det er mange sider ved kvaliteten på offentlige tjenester som ikke er lett å fange opp. Samtidig gir dette grunnlag for å stille spørsmål, slik at vi får mest ut av ressursene, sier professor i økonomi ved Universitetet i Oslo, Finn R. Førsund.

– Hva kan politikerne bruke dette til?

–I offentlige virksomheter hvor flere enheter jobber parallelt med det samme, kan tallene brukes til bedre internkontroll. Det gir også bedre informasjonsgrunnlag for å fatte beslutninger for å bedre effektiviteten. I tillegg kan det brukes til å dokumentere en forsvarlig bruk av ressursene.

– Hva sier dine kolleger når du publiserer tall som sier 6000 av dem kan være overflødige?

– Vi er blitt forbigått i taushet her ved Universitetet. Vi har også opplevd at statlige etater nekter å levere tall, ikke minst etter å ha blitt hengt ut i mediene. Generelt er det en motvilje, og noen ønsker nok å skjule at man har slakk, sier Førsund.

- Svært gledelig

FOTO: Georgsen Tone

- Svært gledelig og noe overraskende. Vi er en liten institusjon med en krevende infrastruktur og stort anlegg i forhold til antall studenter. Vi har gjort flere fornuftige grep når det gjelder organisering og ledelse, og det er satt et sterkt fokus på gjennomstrømming og forskningsproduksjon. Vi har også brukt egne økonomiske intensivordninger for å stimulere aktivitetene.

FOTO: Jensen, Tom-Egil

- Det er gjort betydelige tiltak for å redusere antall kvadratmeter og somatiske behandlingssteder. Farsund og Mandal er nedlagt som somatiske sykehus de siste årene. I Arendal, Flekkefjord og Kristiansand er det gjort mye for å få til en god funksjonsfordeling og et godt samarbeid med kommunene. Men motiverte og dyktige medarbeidere er selvfølgelig det viktigste .

FOTO: Furulund Svein Erik

- Vi har flinke folk og høy arbeidsmoral, og vi har nok drevet nøysomt over lang tid. Da fem gamle politidistrikter ble slått sammen til ett, samlet vi juristene i ett stort kontor i Grenland og et lite kontor på Notodden. Da ble det mer dialog og tøffere trøkk inn mot juristene som er siste linjen. Vi har flyttet sammen Porsgrunn og Skien i ett bygg.