Den somaliske forfatteren Amal Aden kritiserte arbeidsmetodene til Human Rights Service (HRS) og deres profilerte ledere Hege Storhaug og Rita Karlsen i et brev til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. I en serie artikler i Dagbladet og Klassekampen kom Aden med en rekke påstander om uetiske metoder i HRS. Konfliktene stammer fra tiden Aden var ansatt i organisasjonen. HRS hevder at Adens påstander er grunnløse.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) fikk i oppdrag fra departementet å vurdere kritikken mot HRS. Rapporten inneholder en juridisk vurdering av lovlighet og etikk ved HRS’ lydbåndopptak av møter med Aden. Vurderingen er gjort av Christine Ask Ottesen i Datatilsynet og professor Henning Jakhelln ved juridisk fakultet, Universitetet i Oslo. De konkluderer med at opptaket er uakseptabelt.

–Usmakelig

–En ting er at det er usmakelig og dårlig folkeskikk å foreta lydopptak uten å gjøre oppmerksom på at opptak blir gjort. HRS har heller ikke holdt seg til det som er gjeldende rett på dette feltet. Sammenfatningsvis betyr det at de har brutt loven, sier Jakhelln.

HRS har fått over 5 millioner kroner i offentlig støtte de siste fire årene som landsdekkende organisasjon på innvandrerfeltet. En rekke fremstående politikere ba om en grundig gjennomgang av påstandene Aden reiste mot HRS. Rapporten, som er unntatt offentlighet, ble sendt partene før jul for at de skulle ha anledning til å kommentere innholdet. Regjeringen har varslet at de vil gjennomgå støtten til organisasjoner som HRS. I tillegg granskes SOS Rasisme av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Organisasjonen har allerede mistet støtte på 4,6 millioner fra Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner etter mistanke om medlemsrot.

–Når det offentlige trår til med støtte til organisasjoner, må vi forutsette at de driver lovlig virksomhet, følger lovgivningen og legger til grunn den rettsoppfatning som gjelder i arbeidslivet, sier Henning Jakhelln.

Omstridt lydbånd

Bruken av omstridte lydbåndopptak uten Adens vitende er innrømmet av HRS’ ledelse.

Daglig leder i HRS, Rita Karlsen, skrev følgende på HRS’ hjemmesider: «Etter at jeg tok Aden i feilinformasjon, bestemte jeg meg for å kunne dokumentere alle videre samtaler med henne...»

Juristene sier at opptakene ikke rammes av straffeloven, da de som tok opp samtalene, deltok selv. Jakhelln og Ottesen mener likevel det er gode grunner til å se på opptakene som lovstridige etter arbeidsmiljøloven og personopplysningsloven. Juristene viser til at opptak av ansatte uten deres samtykke må vurderes nøye, da dette «antas å være en særlig belastning for vedkommende».

Neppe som bevis

I vurderingen er det også en gjennomgang av om en arbeidstager utsatt for hemmelig lydbåndopptak, i dette tilfelle Amal Aden, kan motsette seg at opptaket brukes som bevis i retten. Avgjørelser fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og Høyesteretts kjæremålsutvalg levner liten tvil om slike opptak neppe kan brukes som bevis.

Juristene siterer en avgjørelse fra Høyesteretts kjæremålsutvalg hvor arbeidsgiver ville ha tillatelse til å bruke videoopptak som bevis i retten. Her slås det fast at «...ulovlige opptak i slike saker som hovedregel ikke kan tillates brukt som bevis».

Juristene mener «at fremgangsmåten medfører et slikt inngrep i den personlige integritet at den ut fra alminnelige personvernhensyn i utgangspunktet bør anses uakseptabel. Dette bør være tilstrekkelig til at et slikt bevis i denne sammenheng bedømmes under kategorien ulovlig ervervet bevis».

Forsvarer opptakene

Rita Karlsen er daglig leder i HRS.

FOTO: Larsen, Annemor

Daglig leder i HRS, Rita Karlsen, forsvarer bruken av lydbåndopptak i samtaler med Amal Aden.

–Det var ubehagelig å sette i gang lydopptak, men vi så oss nødt til å gjøre det fordi hun kom med graverende påstander mot navngitte personer, sier Karlsen.

Karlsen viser til at HRS på dette tidspunktet jobbet med mange svært sensitive saker knyttet til kjønnslemlestelse, hvor de tilslutt politianmeldte ti saker.

–Vi finner det urovekkende at IMDi ikke omtaler innholdet av lydopptakene i rapporten til tross for at de har hørt opptakene. Samtidig benytter de betydelige deler av rapporten til å skape tvil om lydopptakenes lovlighet. Det kan tyde på at IMDi ikke er interessert i sannheten, men har en egen agenda, sier Karlsen.

I spørsmålet om lovligheten av lydopptakene sier Karlsen:

–Jeg forholder meg ikke ensidig til hva IMDis utvalgte eksperter har uttalt, og henviser i denne sammenheng til HRS’ advokat, John Christian Elden, sier Karlsen. Hun synes det er bra at departementet gjennomgår støtten til landsomfattende organisasjoner på innvandrerfeltet. Det lyktes ikke å få kommentar fra Elden i går kveld.

Avdelingsdirektør Ahmad Ghanizadeh i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sier i en kommentar at det er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet som skal vurdere denne saken i første omgang. Departementet kan ikke kommentere denne saken før vurderingen foreligger

Amal Aden har avslått å kommentere saken overfor Aftenposten.