Kvinner er engasjert i spørsmål som likelønn og økt kvinneandel i styrene. Men det er først når Norges tøffeste skijente Anette Sagen blir behandlet kjipt at Kollen-brølet forvandles til et nasjonalt drønn.

–Hvorfor?

–Sport er blitt et veldig viktig symbolområde for samfunnet. Hvis vi ønsker å oppfatte oss selv som et likestilt samfunn, blir det et stort problem når deler av sportsverdenen signaliserer andre verdier, sier Jorunn Økland, senterleder og professor i tverrfaglig humanistisk kjønnsforskning.

Ifølge Økland har det skjedd en endring i hva feminister engasjerer seg i. På 70 tallet kjempet man for lovendringer og selvbestemt abort. I dag er det de spisse symbolsakene som gjelder.

–Det er kjønnsskjevheter på mange områder uten at det skaper like store reaksjoner. Men det eierskapet som folk opplever overfor sentrale idrettsutøvere, er spesielt, sier Økland.

Rasende

Vi møter sekretær Anne Kathrine Glette (62), kommunikasjonsrådgiver Lene Lyck Fasting (40) og student Live Roaldseth (24).

Tre kvinner som vanligvis ikke står på barrikadene 8. mars, men som har opplevd konkrete saker i Idretts-Norge den siste tiden som får aktivisten frem i dem.

–Jeg tenke «noe så urettferdig» da jeg så at Emil Hegle Svendsen var på førstesiden i min avis Aftenposten dagen etter Tora Bergers gull i skiskyting og Norges OL-gull nummer 100. Jeg skrev et svært sint innlegg, forteller Anne Kathrine Glette.

Live reagerte på samme måte.

–Kvinner forventer å bli behandlet på lik linje med menn i dagens samfunn, og når vi oppdager forskjellsbehandling og urettferdighet, blir vi provosert, sier Live Roaldseth.

For Lene ble Tora-debatten bare en oppstart på det raseriet som skulle komme.

–Det kan virke som om hele Norge våknet opp da vi forsto at Anette Sagen var blitt lurt. Jeg tror den voldsomme reaksjonen fra grasrota kommer fordi befolkningen også føler seg lurt. Vi ble spurt om hvem vi ønsket skulle gjøre det første Kollen-hoppet, og flertallet valgte Anette Sagen. I Norge har vi en tradisjon for å følge demokratiske spilleregler. Å bryte disse så fundamentalt får følger, sier Lene Lyck Fasting.

Nasjonal identitet

Professor Gerd von der Lippe, professor i idrettssosiologi sier følgende:

–Norge har aldri vært noen kolonimakt, aldri hatt store internasjonale kunstnere. Idrett skaper nasjonal identitet, og vi får nasjonale ikoner og helter. Sport er det viktigste felt i popularitetskulturen, ski er Norges nasjonalsport og sterkt knyttet til Holmenkollen. Disse elementene førte til det enorme grasrotengasjementet i Sagen-saken.

Hun mener dessuten media gjør at vi identifiserer oss sterkt med de enkelte utøverne.

–Anette Sagen er modig, klok og pen. Dessuten vokste hun seg enda større ved å takle gutteklubben Greis sjofle opptreden så profesjonelt. Hennes storhet, og det at hun peker i retning fremover gjør at hun får sympati og støtte mot gamlegutta og én ung gutt, Bjørn Einar Romøren, som ikke følger med i samfunnsutviklingen. Dette er enkle kategorier som får frem sterke følelser hos folk, sier Gerd von der Lippe.

Marit Breivik er tidligere håndballspiller, trener for håndballjentene og nå tilknyttet Olympiatoppen. Hun er dessuten hedret av Kongen som et forbilde.

–I mange år har jenter kjempet for å hoppe på ski. Usaklige begrunnelser fra menn har hindret dem. I Sagen-saken blir folk rasende og engasjert når de opplever en gruppe menn driver med åpenbar revirtenkning. At så mange er opptatt av saken er at den er så åpenbar og grunnleggende i sin urettferdighet, sier Marit Breivik.

Hun sier likestilling innen idretten blant annet handler om likeverdig ressurstilgang, lønn og fordeling av sponsormidler, flere kvinnelige ledere og trenere og omtale i media.

–Det handler ikke om at kvinner skal få synliggjort sine kvaliteter og kompetansen på bekostning av menn. Sagen-saken illustrer på en måte at noen menn skal ha hele banen for seg selv, og når de må dele, blir de liksom fratatt noe, sier Marit Breivik.

Gutta dominerer

I idretten er det mannlig dominans på alle områder.

–Idretten er en dominerende, maskulin eksponeringsindustri. De sentrale lederne er menn, sponsorene er menn, landslagstrenerne er med få unntak menn, sportsredaktørene er menn og sportsjournalistene er menn, sier Gerd von der Lippe.

Heidi Eng er idrettsviter og førsteamanuensis ved Diakonhjemmet Høgskole.

–Sagen-saken har et enormt sprengstoff i seg, og idretten generelt har store utfordringer i likestillingen. Fortsatt går mennene fem mil i beste sendetid på Holmenkollsøndagen, mens jentene går oppvarmingsøkten for gutta, og får bare gå tre mil. Det må fortsatt jobbes for like strukturelle føringer for kvinner og menn innen idretten, sier Heidi Eng.