For første gang lanseres det en offisiell, internasjonal Amnesty-rapport på de nordiske landene Norge, Sverige, Danmark og Finland.

I «Case Closed, Rape and Human Rights in the Nordic Countries» kommer det frem at de fleste voldtektene i disse landene aldri anmeldes. I tillegg er andelen fellende voldtektsdommer svært lav.

Bildet av Norge som et likestilt land der man respekterer hverandre slår nå sprekker. John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International.

Få domfellelser i Norge

Ifølge rapporten ender kun 12 prosent av anmeldelsene i Norge med fellende dom. Tilsvarende tall i Danmark og Finland er henholdsvis 20 og 13, mens man ikke har tilgang på prosentandelen i Sverige.

Generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty International opplyser til Aftenposten.no at rapporten forteller mye om hvor alvorlig voldtektsproblemet er i Norge.

- Det høye antall henleggelser på hvert eneste trinn i prosessen et uttrykk for en omfattende kjønnsbasert diskriminering av kvinner i Norden, og er et alvorlig angrep på kvinners rett til rettslig beskyttelse, sier Egenæs.

Han mener det er negativt at de nordiske landene, som ellers scorer høyt på likestilling og menneskerettigheter, ikke har utviklet seg mer når det gjelder voldtektsproblematikken.

- Internasjonale kolleger undres over at Norge ikke er bedre på dette området. Bildet av Norge som et likestilt land, der man respekterer hverandre, slår nå sprekker, sier Egenæs.

Nedprioriteres

Ifølge rapporten har det lave antallet anmeldelser og andelen domfellelser sammenheng med mangelfull politietterforskning, samt fordommer i rettssystemet.

Den høye henleggelsesprosenten bidrar i sin tur til å gi saksfeltet lav status og fører til en ytterligere nedprioritering av voldtektssaker.

- Myndighetene har lenge visst om problemene, og selv om de har gjort en del gjenstår det mye arbeid for å sikre bedre kunnskap om voldtektsproblematikken. I tillegg må gutter og menns holdninger til kvinner endres, sier Egenæs.

I rapporten anbefales det også at man gjennomgår alle saker der anmeldte voldtekter aldri kommer til rettsystemet for å se på årsaker til henleggelsene.

Jeg er overrasket over at aksjonen rettes mot norske myndigheter. Astri Aas-Hansen, statssekretær i Justisdepartementet.

Internasjonal kampanje

Rapporten kommer i forbindelse med den internasjonale kvinnedagen, og er en del av en aksjon mot nordiske myndigheter.

Allerede har aktivister i Storbritannia, Slovenia og USA gjort det klart at de vil fronte aksjonen som innebærer å sende en appell til samtlige nordiske myndigheter. Amnesty-seksjoner i alle verdensdeler oppfordres til å delta.

- Vi krever at voldtatte kvinner sikres rettferdighet og oppreisning i rettssystemet, sier Egenæs.

I perioden 2003-2008 har antall rapporterte voldtekter i Norge økt med 30 prosent, fra 731 til 949. Amnesty regner imidlertid med at det skjer 8000-16.000 voldtekter årlig.

Feil fokus

Statssekretær Astri Aas-Hansen i Justisdepartementet opplyser til Aftenposten.no at Amnesty gjør riktig i å jobbe for et verdensomspennende fokus mot voldtekt.

Hun er imidlertid ikke enig i fokuset i rapporten.

- Jeg er overrasket over at aksjonen rettes mot norske myndigheter, sier Aas-Hansen.

Hun mener også det er feil av Amnesty å kritisere antallet anmeldte voldtekter.

- Jeg ser på det økte antallet anmeldelser som en bekreftelse på at arbeidet vårt fører fram. Det er viktig at flere anmelder voldtekter, sier statssekretæren.

Ifølge Aas-Hansen gjøres det mye for å forebygge voldtekter og ivareta de voldtektsutsattes rettssikkerhet på en bedre måte, blant annet gjennom handlingsplanen « Vendepunkt» og oppfølging av Voldtektsutvalgets anbefalinger.