Det kommer frem i Statens helsetilsyns tilsynsmelding for 2009 som legges frem i dag.

Etter trippeldrapet i Tromsø i mars 2009, der tre personer ble drept av sin psykisk syke leieboer, bestemte helsetilsynet seg for å gå inn i alle saker der personer med psykiske lidelser har drept de siste fem årene. De fikk rapportert tilsammen 23 tilfeller fra fylkene.

Debatten etter mange tragiske hendelser har ofte vært om psykiatrien har gjort en god nok jobb i behandlingene av pasientene som endte opp med å drepe.

Forsvarer.

Nå går Helsetilsynets direktør, Lars E. Hanssen, langt i å forsvare det psykiske helsevernet.

– Vår gjennomgang tegner et annet bilde enn det vi har sett i mediene i slike saker tidligere, sier han.

I 13 av de 23 tilfellene var det ikke registrert noen voldelig bakgrunn eller adferd i journalen til pasienten.

– Det viser at det ofte er vanskelig for psykiatrien å forutsi hva som kan skje. I en del av sakene som har fått massiv mediedekning, kan man få inntrykk av at alle tror dette er noe som det var åpenbart at ville skje, og at psykiatrien har sviktet totalt.

– Men ofte er bildet mye mer komplekst. Det er bare av og til at man er klar over voldelige tendenser.

Kun én direkte advarsel.

Hanssen sier at dersom man skulle forhindret alle drap begått av psykisk syke, ville det kreve at man la begrensninger på veldig mange mennesker som man i utgangspunktet ikke vet om vil begå noe kriminelt.

– Det er veldig viktig at man ikke får en demonisering av en hel pasientgruppe.

Av de 23 tilfellene tilsynet har gått inn i, endte kun ett i en direkte advarsel for brudd på forsvarlig helsehjelp.

Det var i forbindelse med det mye omtalte «trikkedrapet» ved Bislett stadion hvor en 23 år gammel mann ble drept og syv andre skadet da en mann med somalisk opprinnelse angrep tilfeldige ofre på trikken i 2004.

Han ble skrevet ut fra Ullevål universitetssykehus fire dager før han gikk løs på passasjerene. En overlege fikk advarsel fra Helsetilsynet for mangelfull utredning, behandling og medisinering og manglende planlegging og tiltak ved utskrivelsen.

I fire av de 23 sakene konkluderer Helsetilsynet med systemsvikt. Der påpeker de blant annet mangel på samhandlingsrutiner med fastlege, DPS eller sosialkontor når pasienten blir skrevet ut og manglende system for å følge opp pasienter som står i fare for å ta sitt eget liv.

– Uakseptabelt.

I tillegg påpeker tilsynet at det i ingen av de sakene der det var kjent voldsbakgrunn, var blitt gjort voldsrisikovurdering. Og ingen av pasientene med kjent voldelig bakgrunn ble spurt av sine behandlere om de hadde tilgang på våpen eller andre farlige gjenstander.

– At dette ikke er gjort, ser jeg på som svært alvorlig. Helsedirektoratet har laget gode punkter for hvordan man skal gjøre voldsrisikovurderinger. At det ikke følges opp der det er grunn til det, er uakseptabelt, sier Lars E. Hanssen.