Norge

-Tar mest hensyn til foreldrene

Barnevernet er ofte mer opptatt av å verne om de biologiske foreldrene enn barna, mener barnevernsbarna selv og barneombudet.

AV: ingrid synnøve torp

Les også:

–Altfor ofte ser vi at barnevernet tar mer hensyn til foreldrene enn til barna, sier Renathe Arevoll.

Hun er leder i landsforeningen for barnevernsbarn og har selv vært barnevernsbarn. Arevoll er svært opprørt over saken om de to Vestfold-brødrene som Aftenposten omtalte i går.

Ikke uvanlig

Hun sier at saken er et grusomt, men dessverre ikke uvanlig eksempel på hvordan foreldrene ofte vernes av barnevernet i altfor lang tid.

–Foreldrene får nye sjanser gang på gang. Alle ønsker at barna skal bo hos sine biologiske foreldre. Men dette går dessverre på bekostning av barna. Derfor mener jeg at barnevernet i mange tilfeller er mer et foreldrevern enn et barnevern.

I jobben som leder i landsforeningen møter Arevoll mange ungdommer som selv har kommet i fosterhjem eller institusjon på grunn av omsorgssvikt.

–Ingen opplever at hjelpen kom for tidlig. Alle jeg snakker med, forteller at de skulle ønske de hadde blitt fjernet fra foreldrene på et tidligere tidspunkt.

Selv utsatt for vold

Arevoll vokste opp med en mor som til slutt mistet omsorgen for henne. Det skjedde først da hun var 6 år gammel, selv om barnevernet var inne i bildet før hun ble født.

–Moren min var i miljøer hvor det var mye misbruk av alkohol. Jeg ble utsatt for vold og seksuelle overgrep fra mennesker som vanket inn og ut av huset vårt fra jeg var veldig liten, sier hun.

– Likevel tok det seks år før jeg ble flyttet til fosterfamilie. Da hadde barnehagen min varslet i flere år.

Biologisk prinsipp

Barneombud Reidar Hjermann peker på at en av årsakene til at det ofte tar så lang tid med en omsorgsovertagelse, er at det biologiske prinsippet står veldig sterkt i Norge.

–Praksisen er at barn heller blir boende i dårlig fungerende biologiske familier enn en godt fungerende fosterfamilie. Veldig ofte går det utover barna.

Hjermann mener det synliggjør noe av barnevernets vanskelige rolle.

–De skal både forebygge og styrke foreldrene i en vanskelig rolle og også gripe inn hvis barna ikke har det bra. Jeg mener imidlertid det må bli enklere for barnevernet å sette inn tiltak mot foreldres vilje.

Venter i det lengste

Det er det lokale barnevernet i kommunen som vurderer om de skal fremme sak om omsorgsovertagelse. Dette gjør de til Fylkesnemnda.

Hjermann tror noe av årsaken til at det ofte tar så lang tid før dette skjer, er at kommunene er redde for å få avslag hos nemnda.

–Å tape en sak betyr ofte at den settes tilbake, noe som kan gjøre at barna får det enda verre. Derfor venter mange kommuner til saken blir alvorlig nok til at de er sikre på at de får gjennomslag i Fylkesnemnda.

Bak skrivebordet

Advokat Mette Yvonne Larsen er bistandsadvokat for de to guttene i Vestfold og har jobbet med barnevernssaker i over 20 år. Hun mener barnevernet de siste årene har rettet mindre og mindre oppmerksomhet mot barna.

–De sitter mye mer bak skrivebordet og har samtale med foreldre enn de gjorde før. Dermed får relasjonen mellom foreldre og saksbehandler mer betydning, og det legges vekt på tiltak for foreldrene, sier hun.

–Samtidig har jeg inntrykk av at de er mindre ute og møter barna der de er, i barnehagen og hjemme.

Larsen sier hun tror foreldre som er appellerende og fremstår som samarbeidsvillige, ofte gjør at barnevernet gir dem flere sjanser, på bekostning av barna.

Aftenposten skrev i går på nyhetsplass om to brødre i Vestfold som bodde i åtte år hos en mor som ikke var skikket til å ha omsorgen for dem. I perioder moren ikke orket å ta seg av guttene, skal de blant annet ha blitt voldtatt og torturert av menn som skulle passe dem. På tross av et tosifret antall bekymringsmeldinger helt siden barna ble født, ble de ikke tatt fra henne før en ny barnevernsarbeider reagerte og tok grep. Fylkesmannen i Vestfold refser barnevernet i Nøtterøy, Tønsberg og Re. To av kommunene har ifølge fylkesmannen brutt loven.

Over 40000 barn og unge får bistand fra barnevernet hvert år. Det finnes en barnevernstjeneste i hver kommune. Kommunene skal sikre barn gode oppvekstvilkår og hindre skadelig utvikling blant annet ved å ta imot bekymringsmeldinger, undersøke disse og avklare behov for tiltak. Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) eies av staten og har ansvar for fosterhjem, beredskapshjem, institusjoner og andre tiltak rettet mot familien. Barneverntjenesten skal bruke Fylkesnemnda ved omsorgsovertagelser og andre tvangstiltak.