Les også

Havarikommisjonsmodellen er veletablert på andre områder i samfunnet, hovedsakelig innen transport.

– Redd Barna ser behov for en tilsvarende modell ved barnedrap for å kartlegge bakgrunnen og sikre informasjon med tanke på forebygging. Den skal ikke ta stilling til sivil eller strafferettslig skyld og ansvar, sier Marianne Borgen, leder av Redd Barnas Norgesprogram.

Totalt 37 barn under 15 år er drept de siste ti årene, men tallet er sannsynligvis mye høyere. Kripos’ drapsstatistikk omfatter bare drap, ikke legemsbeskadigelse med døden til følge.

En av de mest omtalte sakene i den kategorien er mishandlingen av Christoffer Gjerstad Kihle. Han døde åtte år gammel i 2005, og stefaren er dømt for grov mishandling.

Redd Barna begrunner forslaget for en havarikommisjon med et behov for å forebygge grove voldshandlinger og barnedrap.

De mener at alle de arenaer barn beveger seg på må være sitt ansvar bevisst og melde fra om bekymring for et barns omsorgssituasjon.

– I de tilfellene der barn dør som følge av voldsutøvelse fra omsorgspersoner vil barnet som regel ha vært utsatt for vold i lengre perioder. Det er derfor grunn til å utvide fokus fra det rent strafferettslige til arenaene rundt barnet: skole, barnehage, barnevern, idrettslag, korps, helsesenter og eventuelt krisesenter, sier Borgen.

Dele erfaring

En kommisjons gjennomgang i barnedrapssaker vil rette seg mot det offentlige og andre instansers innsats og koordinering av tjenester rundt det aktuelle barnet og familien.

Redd Barna har skrevet brev til barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken (SV) og bedt ham nedsette et utvalg med mandat til å utrede en kommisjonsmodell.

Borgen erkjenner at problemstillingen er kompleks. Blant annet når det gjelder spørsmål om obligatoriske dødsstedsundersøkelser ved plutselig og uventet død hos barn i alderen 0–3 år.

–Erfaringer fra andre lands modeller bør gjennomgås og man bør diskutere om en kommisjons mandat kan utvides til å gjelde også i saker der barn er pårørende etter drap i nære reaksjoner, sier Borgen.

Mangler kartlegging

– I Norge er det ingen som har kartlagt barnedrap etter 1979, men nyere og internasjonal forskning viser at det er økt risiko for barnedrap etter samlivsbrudd og når barnet lever med en enslig forelder eller med en steforelder.

Det sier kriminolog Vibeke Ottesen ved Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri ved Oslo Universitetssykehus.

– Faktorer som dårlig økonomi, rusmisbruk og tidligere domsfellelse for vold hos de foresatte er av mindre betydning, sier hun. Ottesen forsker på drap i nære relasjoner i Norge i perioden 1980–2009, inkludert barnedrap.

Hovedvekten er på risikofaktorer og rettslig utfall, og doktorgradsprosjektet er planlagt ferdigstilt i løpet av 2011.

– Det er for tidlig å si noe konkret om mine funn, men arbeidet mitt vil klart gi en pekepinn og informasjon om hva som er fellesnevnere og risikofaktorer ved barnedrap i Norge, sier Ottesen.

Drept av foreldrene

Seks barn ble drept i 2007, det høyeste tallet som er registrert siden 1999. Fem av disse barna ble drept av en av foreldrene sine.

– Når genetiske foreldre dreper sine barn, skjer det ofte i sammenheng med selvmord, og forelderen velger å ta med seg barnet inn i døden. I forkant av slike drap ligger det ofte et samlivsbrudd, men ikke alltid, sier Ottesen.

Statsråden avventer

Barne- og familieminister Audun Lysbakken satt i går i forberedelser til morgendagens budsjettkonferanse på Thorbjørnrud.

Via sin pressetjeneste ga han følgende kommentar til henvendelsen om en egen barnedrapskommisjon:

– Vi har nylig mottatt brevet fra Redd Barna. Vi må ha denne saken til vurdering litt før vi kommenterer om det kan bli nedsatt et utvalg for å utrede en modell.