Normalt kan man nesten stille klokken etter sjøfuglenes tilbakekomst. Men slik er det ikke lenger. I Fuglefjellet i Jarfjord helt øst i Finnmark er forberedelsene til egglegging i gang, omgitt av vinter, snø og is.

Fuglene kjemper om de beste reirplassene i den steile fjellveggen. Plassene i midten er de mest attraktive, og her sloss man friskt om sin «tomt».

– Krykkjene kom allerede i februar, og nå er det fullt liv i fuglefjellet flere uker før normalt, sier Steinar Magnussen (67) som er fuglevenn, jeger og fisker. Han er nabo til den steile klippen i Jarfjord, der ca. 300 krykkjepar hekker, og han har fulgt livet i fuglefjellet i over 50 år.

Mye mat

Magnussen tror den tidlige sesongstarten skyldes at det er mye mat i havet. Han tror også at krykkjen velger å hekke tidlig for å unngå at ravnen skal kverke alle egg og avkom.

– Ravn og ørn raserer hardt i fuglefjellet. Kanskje overlever flere fugleunger nå, om de blir født litt tidligere, sier Magnussen, som også krever at all lodde i havet skal fredes.

– Lodde er utrolig viktig for all sjøfugl. At sjøfuglbestanden nå generelt synker, skyldes kun overfiske på lodde, mener han.

Seniorforsker Kjell Einar Erikstad ved Norsk institutt for naturforskning, Nina, synes opplysningene fra Jarfjord er spennende, og de vil studere dette nærmere.

Et mysterium

– Det må regnes som et biologisk mysterium at krykkjene plutselig endrer sine presise datoer. Om de tilpasser seg for å unngå rovfugler, er det enda mer interessant, sier han. I løpet av de 30 siste årene er krykkjebestanden langs norskekysten redusert med 70–80 prosent. Forskerne kjenner ikke til den eksakte årsak, men antar at det enten skyldes klimaendring eller mattilgangen, eller en kombinasjon av disse.

– Krykkjebestanden sliter, og det ser svart ut i mange fuglefjell. Vi forskere er dessverre ikke i fuglefjellene så tidlig på året som dette, og har ingen gode svar på hvorfor krykkjene kommer rekordtidlig, sier Kjell Einar Erikstad.