FOTO: Borgen, Ørn E.

Nokas-saken (2004)

Ifølge Kripos var pågripelsen av David Toska et direkte resultat av at IP-adressene for hans e-postbruk ble identifisert og sporet. I Nokas-saken var også politiet «heldig», fordi en teleoperatør – ved en tabbe – hadde lagret dataene lengre enn reglene tilsa. Tabben gjorde at politiet fikk et gjennombrudd ved at man greide å knytte de Nokas-dømte til hverandre.

FOTO: Stenersen Tor G

Orderud- saken (1999)

Trafikkdata som, ifølge Kripos, bidro vesentlig til domfellelsen av Per og Veronica Orderud ville ikke ha vært tilgjengelig for etterforskerne i 1999 med dagens regler. I 1999 var det lengre lagringstid enn nå p.g.a. teleselskapenes daværende faktureringspraksis. Det ga Kripos muligheten å slå kiler inn i Per Orderuds forklaring. Han sa i avhør at han kun hadde hatt begrenset kontakt med Lars Grønnerød, at det dreide seg om noen få samtaler for å få reparert en PC. Trafikkdata avslørte 36 samtaler sammen i et kort tidsrom, langt mer enn han påsto. Dataene støttet også Grønnerøds forklaring om at han var på Orderud gård natt til 1. påskedag 1999, da våpenoverleveringen («lillegutt») fant sted.

FOTO: Eeg, Jon

Operasjon Broken Lorry (2006)

Norgeshistoriens største narkotikasak ble oppklart og bakmennene dømt, ifølge Kripos, takket være at nederlandske selskaper lagrer data i 12 måneder. I Norge var data slettet da politiet visste hvilke personer de skulle ettergå. Hadde ikke Nederland – som har implementert EU-direktivet – kunnet levere trafikkdata, ville bakmennene trolig gått fri. Saken ga 37 dommer med en samlet soningstid på 289 års fengsel, inkludert norgeshistoriens to første narkodommer 21 års fengsel.