Les også:

Aftenposten skrev i går om 25 år gamle Fathia Ahmed Omar, som for ti dager siden ble kastet ut av Norge med sin seks år gamle sønn . Til tross for at hun nylig hadde gjennomgått en operasjon og ikke hadde fått fjernet stingene. Og til tross for at hun hadde fått konstatert posttraumatisk stressyndrom og var under behandling av psykolog.

Nå bor hun og sønnen Munir på en benk i Genova.

Fordi Fathia først hadde oppholdt seg i Italia, hører hun inn under den såkalte Dublin II-forordningen, som tilsier at asylsøkere skal få søknaden sin behandlet i det europeiske landet som først tar imot dem.

Asylsøkere som havner i denne kategorien har kun krav på to timers advokathjelp.

- I veldig mange saker er ikke dette tilstrekkelig til å gjøre en god jobb. Det har vi påpekt mange ganger overfor myndighetene. Advokaten skal gå gjennom vedtaket, forklare klienten hva det innebærer, og hva som kan være relevante opplysninger i en klage. Så skal man skrive klagen og følge den opp overfor relevante myndigheter. Det er ofte ikke mulig å få til på to timer, sier leder i Advokatforeningen, Merete Smith.

Det fremstår som ganske klart at advokaten ikke har gjort jobben sin i denne saken. Fredrik Ellingsen, Juss Buss' innvandringsgruppe.

- Gir dårlig bistand

Jusstudentenes frivillige rettshjelpsordning, Juss Buss, mottar mange av sakene der asylsøkere har krav på hjelp ut over de to timene de får hos advokat.

- Dette er ofte svært omfattende saker, hvor bare det å lese gjennom alle saksdokumentene fra UDI kan ta 4-5 timer. Det ligger altså i ordningens natur at de advokatene som holder seg innenfor de fastsatte timene som honoreres, i enkelte saker vil ende opp med å gi dårlig juridisk bistand, sier medarbeider Fredrik Ellingsen i Juss Buss' innvandringsgruppe.

Han sier mange advokater ofte ender opp med å gjøre gratisarbeid for klientene fordi de mener timeantallet ikke er tilstrekkelig til å gøre et godt advokatarbeid.

Verken advokaten, UDI eller UNE sier at de kjente til Fatihas helseproblemer før hun ble sendt ut av landet. Det fikk i går mange til å beskylde advokaten for å gjøre en slett jobb.

- Det er helt åpenbart at vi står overfor en advokat som ikke har gjort jobben sin. Han har fått et menneskes liv og skjebne i sine hender, men slurver og følger ikke opp på en tilstrekkelig måte. Det er helt uakseptabelt - advokaten skal se på helsesituasjonen og har plikt til å bry seg om klienten, sier Petter Eide i Norsk Folkehjelp.

Også Ellingsen mener saken vitner om slett juridisk arbeid.

- Det fremstår som ganske klart at advokaten ikke har gjort jobben sin i denne saken. Alle som jobber med utlendingsrett burde være klar over at klientens helsemessige situasjon veier tungt i de fleste vurderinger som foretas etter utlendingsloven, herunder asylspørsmålet eller tilbakeføring etter Dublin-prosedyren, sier han.

Smith understreker at systemet er lagt opp slik at det er myndighetene som har hovedansvaret for å skaffe relevante opplysninger, deriblant helseopplysninger, fra folk som søker asyl.

- Men på generell basis kan jeg si at spørsmål knyttet til helsesituasjon og eventuell behandling er noe som advokaten bør ta opp med klienten, sier Smith.

Husker ikke

Fatihas advokat, Bjørn Nærvik, sier til Aftenposten at han ikke visste noe om klientens helsesituasjon før han fikk en faks fra fastlegen hennes for én uke siden. Da var hun allerede uttransportert.

- Jeg hadde en samtale med henne. Hun nevnte ikke noe om det den gangen, sier han.

- Spurte du spesielt om helsetilstanden hennes?

- Det kan jeg ikke huske. Jeg har hundrevis av - mange - asylsaker og husker ikke den ene fra den andre. Alle prosedyrer er fulgt, men mer husker jeg ikke om den saken, sier han.

Brukte to timer

Han sier han er på reise og ikke har saken foran seg, men at han rutinemessig spør alle klienter om deres helsestiuasjon, og at han også spør på slutten av intervjuet om de har noen tilleggsopplysninger. Han anslår at han brukte rundt to timer på saken til Faitha.

- På den tiden føler jeg absolutt at jeg får gjort en forsvarlig jobb. De fleste er A4-saker, fordi de har vært i et annet land innen Schengen. I 99 prosent av tilfellene blir de sendt tilbake. Behandlingen av disse sakene er veldig firkantet, sier han.

- Flere har påstått at du har gjort en slett jobb i denne saken?

- Jeg har gjort jobben min på en skikkelig måte - på samme måte som jeg gjør med alle slike saker. Hadde jeg kjent til hennes sykdom, hadde jeg selvfølgelig tatt med det i klagen til UNE, sier Nærvik.

- Klienten din sier selv at du var vanskelig å få tak i og at hun oppfattet deg som lite engasjert i saken?

- Det kan jeg ikke kommentere. Det får være hennes vurdering.