–Tusen milliarder er et meget konservativt anslag for verdien av mineralressursene i norske fjell, sannsynligvis er verdien mye større. Bare i Sydvaranger ligger det igjen jernmalm verdt 100–150 milliarder, sier Morten Smelror, direktør i Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Det er knyttet usikkerhet til tallene på grunn av svingninger i priser og valutakurser.

–Det er noen som har trukket sammenligninger til oljeformuen, det vil ikke jeg gjøre. Men at det er store verdier, det er det ingen tvil om.

Et anslag for verdien av norske olje- og gassressurser er 6000–7000 milliarder kroner.

Svinger.

Men slike anslag er usikre, det gjelder både olje og mineraler. Verdiene svinger med prisene på vedensmarkedet og valutakursene: Å bygge ut gruver har et stort element av gambling i seg. Før finanskrisen var verdien av mineralforekomstene raskt økende. Asiatiske vekstøkonomier trengte alt de kunne få av mineraler. På ti år fra 1995 steg kobberprisen i dollar godt over hundre prosent. Så kom finanskrisen. Den eksplosive veskten stoppet, det samme gjorde mineralprisene. I fjor steg kobberprisen ubetydelig, året før ti prosent.

–Alt tyder på at den fortsetter å stige. Det skyldes veksten i de nye, store økonomiene – spesielt Kina, men også India, Brasil og andre. Frem mot 2020 ser det ut til at Kina trenger 60 prosent mer kobber enn det landet i dag har tilgang til. Det eneste som kan stoppe prisveksten, er at disse økonomiene kollapser, mener Smelror.

Denne prisstigningen gjør det økonomisk interessant å gjenåpne gruver som ble lagt ned fordi metallprisene sto mer eller mindre stille i 30 år fra begynnelsen av 70-tallet. Gjenåpning har skjedd i Kirkenes. Det kan skje i Knaben, Repparfjord og flere andre steder. Antall søknader om leterettigheter i Norge ble tidoblet fra 2002 til 2007, da det ble levert 3000 søknader.

Grisgrendte strøk.

I 2008 omsatte bergindustrien for 11,4 milliarder kroner, eksportverdien var på 7,2 milliarder. Gruvedrift er igjen blitt lønnsomt her i landet. Og ikke minst, det kan være lønnsomt i områder hvor det ikke er så mye annet som lønner seg. Mineralressursene ligger i stor grad i grisgrendte, næringsfattige strøk. Kvalsund kommune har i dag 20 arbeidsplasser i privat sektor, en gjenåpning av kobbergruvene i Nussir/Repparfjord vil skape 200.

–Men regnestykket har også en utgiftsside, det koster mye å få verdiene ut?

–Det varierer veldig fra et pukkverk i sjøkanten til å bygge ut en underjordisk gruve langt fra sjø og vei. Vi har ingen samlet oversikt, sir Smelror.

I skyggen av olje.

«Fra vårt ståsted oppleves det som om det politiske Norge er lite bevisst de verdier og den betydning våre mineralske ressurser har», skriver Norsk Bergindustri, interesseorganisasjonen for bedrifter som driver med pukkverk, gruver og annen bergindustri.

«Samfunnet har hatt for lite fokus på forvaltningsoppgavene knyttet til mineralressursene», skriver NGU, og sammenligner med hvordan andre naturressurser som skogbruk, landbruk og verneverdige områder forvaltes.

–Sammenlignet med Sverige og Finland har vi forsømt ressursene som skjuler seg i berggrunnen. De er kommet i skyggen av oljen. Vi har ikke hatt ressurser til å satse på begge deler, sier Smelror.

I dag er det årsmøte i Norsk Bergindustri. Handelsminister Trond Giske kommer for å snakke om «norske mineralressurser som grunnlag for verdiskaping i Norge».