Les også:

For 20 år siden røykte over halvparten av alle menn og mer enn hver tredje kvinne daglig. I dag er tallet redusert til én av fem – en halvering på noen få tiår.

Antirøykekampanjer og stadig nye restriksjoner får mye av æren. Men nå hevder flere at antirøykekampanjene har gått for langt. Røykernes anseelse har rast.

–Røykerne er blitt vår tids pariakaste, sier sosiolog og professor Willy Pedersen.

–Røykerne er tapergruppen. De sitter igjen med en adferd som før var glamorøs og populær, men som nå bare blir sett på som harry, sier SIRUS-forsker Karl Erik Lund.

–De ses nesten på som spedalske. Folks inntrykk av dagligrøykerne er at de er svake, dumme og ekle, sier professor i samfunnsmedisin Per Fugelli.

Mer omsorg.

Nå tar de tre forskerne til orde for mer omsorg for røykerne. De mener forkjemperne for et strengere røykeregime legitimerer hetsing av røykere. Nå sist i form av foreningen Tobakksfritt som gikk inn for røykeforbud utenfor serveringssteder, på busstopp og i skolegården. En del av forslagene deres fikk massiv oppslutning i befolkningen i en meningsmåling gjort for Aftenposten. Det er ikke festrøykerne de tre forskerne er bekymret for, men dem som ikke klarer å slutte. De nikotinavhengige dagligrøykerne.

–Kjennetegnet på dem er at de startet å røyke tidlig i livsløpet. De tenner sin første sigarett ganske hurtig etter at de har stått opp om morgenen, og de har ingen umiddelbare intensjoner om å slutte å røyke. I den grad de noen gang har forsøkt, så har det vært mislykket, sier Lund.

Han vet alt om hvordan statusen til dagligrøykerne har endret seg på svært kort tid. Mens hver fjerde dagligrøyker hadde høyere utdannelse på 70-tallet, gjelder det bare én av ti i dag.

Lund mener vi kan tillate oss å gå enda lenger når det gjelder restriksjoner mot røyking. Men han mener vi ikke må glemme å forske på og snakke om hvordan man kan hjelpe restkategorien av røykere som ikke kan eller vil slutte.

–Vi må ikke glemme at de blir skadelidende desto mer vi kaller røyking et avvik.

Willy Pedersen mener mange av de nye forslagene til røykerestriksjoner viser at det ikke bare er det helsemessige ubehaget man nå vil unngå, men røykerne i seg selv.

-Som narkomane.

–De må gå 100 meter bort fra inngangen til arbeidsplassen, og man vil ha dem ut av busskurene. I Berkeley i California har de gått enda lengre. Der har det nå kommet et forslag om røykeforbud på badestrender og i parker.

–Da er det ikke lenger ubehaget og helseskader ved passiv røyking som er begrunnelsen, men at man ikke skal trenge å se røykerne og være i nærheten av dem. Vi må få slippe. Det blir som de narkomane på «Plata», mener Pedersen, som likevel understreker at han er positiv til mye av den restriktive politikken siden den har gjort at vi har nådd mål som tidligere var helt urealistiske.

Per Fugelli er opptatt av at helse er mer enn å få folk til å slutte å røyke.

–Det handler også om selvfølelse og å bli behandlet med respekt. Vi må huske at samtidig som vi sørger for at flere klarer å slutte, så gjør vi noe negativt med helsen og livsstilen til dem som ikke klarer å slutte. Mange opplever at de blir påført skam og fratatt verdighet, sier han.