9. april offentliggjør Riksarkivet ikke mindre enn 5.000 sider, mange av dem unike historiske dokumenter, som tidligere ikke har vært tilgjengelig for publikum. Nå er de digitalisert og lagt på nett.

Les også:

Et av dokumentene er et enestående klargjørende brev som den den gang 39 år gamle tobarnsmoren Ingrid Bjerkås fra Bærum sendte den selvbestaltede norske føreren. Det er ingen tvil om hennes djerve ståsted i denne mørketiden for landet:

«Hvordan våger De Herr Quisling å forlokke og forföre nordmenn til å bli landsforredere, kongesvikere og forbrytere mot sitt eget folk, til skjensel for hele verden og til usselhet blant sine egne?»

«Jøssingismus psykopatica»

Spørsmålet stilt før kravet om hans avgang finner vi i et personlig brev til «Herr Quisling» datert så tidlig som 6. september 1941. Da hun ikke fikk svar, sendte hun et par måneder senere et like skarpt brev til den norske NS-lederen.

Quisling «svarte» med å få den herostratisk berømte NS-psykiateren Hans Eng til å vurdere hennes mentale tilstand. Og konklusjonen var klinkende klar: hun led av «jøssingismus psykopatica», en kanskje ikke helt vitenskapelig fundert diagnose.

Hun lider av «jøssingismus psykopatica» NS-psykiater Hans Eng

Etter et nytt klagebrev i 1943, denne gang til Reichskommissar Terboven, ble hun arrestert og satt inn på Grini. Ingrid Bjerkås ble senere kjent som den første kvinnelege presten i Norge, utnevnt i 1961, 20 år etter den sterke Quisling-refsen.

– På våre digitale nettsider kan du se henvendelsen til Quisling, dr. Engs psykiatriske rapport, brev fra Grini og «Kontrollbok for Krigsskadelidte», sier historiker og underdirektør i Riksarkivet, Øyvind Ødegaard, til NTB.

Vårslipp

Det er første gang Riksarkivet foretar et slikt «vårslipp», men det blir ikke det siste.

– Vi tar sikte på å klargjøre og legge ut flere tusen spennende dokumenter – mange fra styresmaktene, men også mye personlig dokumentasjon – hver vår fremover. De første årene fram til 2014 vil vi konsentrere oss om dokumenter fra krigstiden i Norge, sier Ødegaard.

Dermed følger Norge i etter de mer avanserte «offentlighetsnasjoner», som allerede i mange år har nedgradert og sluppet interessant materiale som ellers kunne ha støvet ned i offentlige arkiver: Storbritannia, USA og Australia.

Der er det årlige dokumentslippet «record releases» en stor mediebegivenhet. Det er nok å minne om offentliggjøringen av dokumenter fra drapet på John F. Kennedy i 1963 og lydbåndopptakene fra president Nixons siste dager i Det hvite hus, før han ble tvunget til å gå av på grunn av Watergateskandalen.

Alle dokumentene som nå blir gjort tilgjengelige er frigitt ved at en personvernklausul om tidsfastsatt «unntatt offentlighet» er bortfalt. Noen av dem er nylig ordnet eller avlevert, og fra 9. april – på dagen 70 år etter at Norge ble okkupert – blir de allment tilgjengelig på nettstedet arkivverket.no/riksarkivet/krigsdokumenter.

Nytt historisk lys

– Også her vil enkelte av dokumentene kaste nytt lys over historien, denne gang vår egen krigshistorie, sier underdirektøren i Riksarkivet, uten å legge skjul på sin begeistring.

Her vil det være fantastisk stoff, ikke bare for faghistorikere, men også for menigmann og slektsgranskere, og ikke minst skoleverket. Lærerne har mye å hente her hvis de vil bidra med en levende undervisning.

– Også lokale medier bør ha mye å hente hvis de tar et dypdykk i materialet, mener han.

For her er mye å velge i. Foruten Bjerkås og hennes spektakulære diagnose, som kanskje forteller mer om legen enn «pasienten», byr det digitaliserte materialet på Quislings vidløftige planer om å opprette norske kolonier i Russland, et norsk utvidet lebensraum, London-regjeringens behandling av jødesaken, unike dokumenter fra Blücher, oversikter over navngitte og ofte også fotograferte patriotiske fanger på Bredtveit og – for de mer nysgjerrige feinschmeckerne – Reichskommissar Terbovens matbestilling under elgjakta.