• Barna på Berger skole fikk nyoppusset skole til 50 millioner kroner i 2007. Nå skal den legges ned, og de får en skolevei på opp mot to mil. FOTO: SIGNE MARGRETHE DONS

    FOTO: Dons Signe Margrethe

De rødgrønne har lagt ned 230 skoler

10.900 elever ved 230 skoler har opplevd at skolene deres har blitt nedlagt siden de rødgrønne overtok makten i 2005.

- De sier at vi koster for mye penger, sier 2.-klassingene Emil og Markus ved Berger skole i Vestfold.

Elever, foreldre, rektor og lærere har gråten i halsen når vi snakker med dem, og følelsene svinger mellom raseri, fortvilelse, oppgitthet og vantro. Deres splitter nye skole kan være historie om noen uker.

Den lille kommunen Svelvik i Vestfold sliter økonomisk. Helse- og sosialutgiftene går rett til værs, antallet eldre og pleietrengende øker, mens elevtallet går ned. Innleide private konsulenter har kommet frem til at kommunen vil spare fem millioner kroner i året ved å legge ned skolene Berger og Tangen.

«Regjeringen vil opprettholde en desentralisert skolestruktur», lovet Sp, SV og Ap på Soria Moria da de rødgrønne overtok regjeringsmakten i 2005.

Siden skoleåret 2005/2006 er 230 grunnskoler nedlagt. Det viser nye tall Aftenposten har innhentet fra Utdanningsdirektoratet. Totalt 10.900 elever har de siste fem årene opplevd at skolen deres er blitt stengt for godt. (Se grafikk til høyre. Trykk på bildet, så blir det større)

Skolenedleggelsene har økt kraftig under de rødgrønne. Det er nedlagt nesten dobbelt så mange skoler de siste fem årene, som under Bondevik II-regjeringen.

Siden 2000 har hver tiende grunnskole forsvunnet, og flere nedleggelser vil det bli. Årsaken er dyre lønnsoppgjør, prisvekst, fraflytting, synkende fødselstall, økte helse- og sosialutgifter og trang økonomi i mange kommuner.

Fra fest til fortvilelse



For bare åtte måneder siden var det stor fest i det lille tettstedet, 50 minutters kjøretur fra Oslo. Da ble Berger skole gjenåpnet som en av landets mest påkostede skoler, med digitale tavler i alle rom, topp datautstyr, nytt skolekjøkken og ny sløydsal, avansert ventilasjonsanlegg, moderne systemer for kameraovervåking og integrert solskjerming i vinduene.

De samme politikerne og kommunebyråkratene som i 2007 enstemmig vedtok å bruke 50 millioner kroner på oppussing, har nå foreslått å legge ned skolen.

- Det som har gått galt er at vi politikere ikke har tatt inn over oss rådmannens varsler om at dette kan bli svært trangt, innrømmer Svelvik-ordfører Knut Erik Lippert (H), som er inne i sin tredje ordførerperiode.

- Men synkende fødselstall har vært kjent lenge?

- Vi har vært for dårlige til å se på elevtallsutviklingen.

- Hvordan er det mulig å bruke 50 millioner på å pusse opp en skole, og deretter foreslå nedleggelse noen måneder senere?

- Dette gjør saken ekstra ille. Vi har gjort et for dårlig håndverk. Driftsutgiftene øker kraftig og inntektene synker. Vi skulle gjerne funnet andre løsninger, men så langt har vi ikke funnet noen alternativer.

- Regjeringen viser til at kommunene har fått milliarder i økte bevilgninger?

- Selv om vi har fått betydelige ressurser, så har vi fått en hel haug med oppgaver. Driftsutgiftene øker langt raskere.

- Har du vurdert din egen stilling?

- Nei. Hvis jeg skal gi meg, så er det ikke på grunn av dette. Du kan ikke henge bjellen på en katt i denne saken. Du må henge bjeller på hele katteflokken, sier Lippert.

Kjemper imot



Foreldrene på Berger har bare fått to ukers høringsfrist på konsulentrapporten, og 3. mai skal saken avgjøres. Men oddsene er dårlige for å snu flertallet med Høyre og Frp.

– Vi prøver å få politikerne til å se mulighetene, og legge til rette for at flere velger å flytte hit. Vi har vakker natur, friområder og fjorden, en levende lokalhistorie, et aktivt lokalmiljø, og mindre enn en times reisetid til Oslo. Alle skjønner at vi må spare, men det er ufattelig meningsløst å legge ned en av Norges mest moderne og nyeste skoler. Det positive så langt er saken har samlet folk i Berger, og at vår identitet er styrket, sier Trine Bingen, leder av foreldreutvalget ved skolen.

Noen sier de vil flytte hvis skolen forsvinner. Da får de høre fra nabobygda at «Berger-folk har jo så dårlig råd at de likevel ikke kan flytte». Andre vil løsrive seg, og knytte seg til nabokommunen.

- Det mest tragiske er den dype splittelsen dette skaper mellom menneskene som bor i kommunen, sier Bingen.

Elevene ved Berger og Tangen må regne med en busstur på mellom 16 og 20 kilometer frem og tilbake til Svelvik de neste årene.

- Vi vil savne å ha et eget fjell i skolegården, og kunne løpe til skolen på noen minutter, sier syvåringene Emil og Markus.

Les også