Overgrepsanklagene mot Kjell Arild Pollestad har hvirvlet opp flere gamle og til dels bitre konflikter i det katolske miljøet i Norge. Aftenposten har snakket med en rekke mennesker med ulikt ståsted i kirken og med ulike agendaer.

Samtlige peker i samme retning når det gjelder arnestedet for striden: Dominikanerklosteret i Neuberggata på Majorstuen, der Pollestad bodde i flere perioder.

Maktkamp

Allerede på 1970-tallet skal det ha utviklet seg en nærmest åpen homokultur, der homofili etter manges syn ble forherliget. Miljøet var kjent som eksklusivt, intellektuelt og liberalt. Det tiltrakk seg unge menn, både katolikker, «søkende sjeler» og teologistudenter.

– Tidlig utviklet det seg en todelt kultur i klosteret. En fløy levde ut sin homofili og hadde egen nattverd. I begge fløyer var det personer med betydelig makt innen kultur og akademia, med sterke nettverk på utsiden. Det homofile brorskapet hadde sine egne ritualer og ble til slutt fullstendig dominerende, sier en kilde som kjente miljøet godt.

Kjell Arild Pollestad

FOTO: Aagaard, Rolf M.

Trygve Wyller, professor i teologi og dekan ved Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo, mener striden rundt klosteret på Majorstuen går direkte inn i maktkampen i den katolske kirken, både internasjonalt og i Norge. Han viser til hvordan kirken var preget av en mer liberal, åpen holdning mot verden frem til pave Johannes Paul overtok i 1978.

– I dag ønsker Vatikanet overhodet ingen slik liberalisering. Et slikt klostermiljø blir irriterende for de nykonservative, sier Wyller. Han understreker samtidig at han mener både Pollestad og klostermiljøet har autoritære trekk det er grunn til å stille spørsmål ved.

– Mange nordmenn som konverterer til katolisismen, er teologisk konservative. Det har gitt grunnlag for å rykke inn og rydde opp i Neuberggata, sier Wyller.

Han peker på at mens Den norske kirke har kommet frem til et kompromiss i synet på homofili, er homofili overhodet ikke akseptert i den katolske kirken.

Les Pollestads debattinnlegg: Noen ord til oppklaring

Hadde fiender

Oddvar Moi, prest i St. Hallvard kirke i Oslo, bekrefter at forholdene i klosteret og rundt Pollestad har vært en kjent sak i det katolske miljøet i mange år.

– Noen har reagert på det man har ment har vært overdrevne homofile uttrykksformer og tendenser i noen miljøer. Noen syntes at det var en upassende stemning, en homofil stil. Det er i og for seg uskyldig nok, for det betyr ikke at man har gjort noe galt, moralsk sett. Men så har det jo også kommet opp et par konkrete saker i forbindelse med St. Dominikus-klosteret, og det er jo alvorlig, sier Moi.

Kjell Arild Pollestad ble etter hvert en omstridt mann i kirken. Blant annet reagerte flere prester på hans oversettelse av dikt som ble oppfattet som homoerotiske.

Olav Rune Ekeland Bastrup, katolikk, forfatter, kirkemusiker og blogger, bekrefter at både klosteret og Pollestad hadde klare motstandere.

– Pollestad og hans store frimodighet og litt flottenfeieraktige måte å opptre på, utfordret det konservative miljøets autoritære instinkter. Likeså ble klosteret i Neuberggata, med det hoff av akademikere som omgir miljøet der, sett på med den største mistenksomhet, sier Ekeland Bostrup. Han mener bildet av en dominerende homokultur ikke stemmer.

– Miljøet var preget av sin intellektuelle tradisjon, med evne til vidsyn og til å se stort på kompliserte ting. En del homofile følte seg hjemme her, men noen har gjort temaet større enn det var.

Rykker inn

Det verserte mange historier om hva unge menn skulle ha opplevd innenfor klostermurene. Noen av dem nådde kirkens menighetskontorer og førte i flere kretser til stadig større forargelse.

– Mange beundret dette elitistiske miljøet og ville ikke forholde seg til homoryktene, sier Dordi Skuggevik Tande, profilert medlem av den katolske kirken i Trondheim. –Men så dukket historiene om overgrep mot unge prestekandidater opp. Da måtte det omsider tas grep.

«Grepet» ble først tatt internt i St. Olav menighet, i form av «forhør» av folk nær Pollestad. I 2004 kommer tre representanter for Vatikanet og starter en storstilt undersøkelse av hvordan tre påståtte overgrep var håndtert av Oslo katolske bispedømme. Minst ett av dem var knyttet til klosteret på Majorstuen, men involverte ikke Pollestad. Saken ble henlagt av politiet.

Gammel møkk

Både Pollestad og mannen han i sitt innlegg i Aftenposten karakteriserer som «min fremste uvenn», ble pålagt to års permisjon fra prestetjenesten. Årsaken skal være at det var nødvendig å roe konflikten mellom de to.

Også i klosteret i Neuberggata har roen forlengst senket seg. Nåværende prior, Arnfinn Haram, mener det som måtte ha foregått av avvik, er historie. Men han bekrefter at synet på homofili splittet miljøet på 70-tallet og at flere valgte å flytte ut. –Jeg kjenner ikke til det som skjedde her da. Men jeg ser at klosteret har skapt fronter i synet på seksualetikk. Men ingen her promoverer nå den typen holdninger og praksis som har ført til strid.

Tidligere kulturminister og katolikk Lars Roar Langslet kjenner miljøet i Neuberggata helt tilbake til 1950-tallet og det han betegner som klosterets storhetstid. Han mener bildet av en åpen homokultur er grovt fortegnet. –Jeg har aldri sett noe jeg har reagert på der, men vi snakker vel om grader av innbilningskraft og fordømmelse noen klarer å legge i sine fortolkninger, sier Langslet. Han understreker at flere som preget miljøet, er døde eller har flyttet, og at miljøet er meget sunt i dag. Han mener at når kritikken mot Pollestad kommer opp nå, skyldes det en kampanje for å bli kvitt den profilerte presten.

– De trekker frem gammel møkk for å skade ham og få ham ut.