Ved en byggeplass i Oslo ble litauiske arbeidere satt til å jobbe uten sikring i 5. etasje. Danske arbeidere ved en skole ved Kristiansand måtte jobbe 80 timer i uken, inkludert lørdag og søndag. På et nybygg i Rogaland jobbet polakker for 15 kroner timen.
Inspektørene fra Arbeidstilsynet dro i 2009 på 15000 tilsyn for avdekke livsfarlige arbeidsplasser, elendige boforhold og grov utnytting av arbeidstagere. 1222 arbeidsgivere fikk vedtak om tvangsmulkt, en økning på ti prosent fra 2008.
De fleste selskapene slipper likevel å betale dersom de følger opp påleggene. Bare 100 bedrifter måtte til slutt betale dagbøter, og mange av disse gir blaffen i å gjøre opp for seg:
I fjor ga Arbeidstilsynet dagbøter til bedrifter for 2,7 millioner kroner. Men bare 692 000 kroner kom inn.
96 bedrifter har ennå ikke gjort opp for seg for dagbøter utstedt i 2008 eller 2009.
–Det er alvorlig at selskaper som bryter norsk lov, går fri. Dette vitner om manglende respekt for lover og regler, sier ombud Odd Magnar Solbakken i Oslo Bygningsarbeiderforening.
Viktig tvangstiltak
Arbeidstilsynet har økt antallet tilsyn med 30 prosent de siste årene. Direktør i Arbeidstilsynet Ingrid Finboe Svendsen ser ingen grunn til å kritisere at tilsynet får inn så få dagbøter.
–Vi ser at mange følger opp påleggene når vi varsler tvangsmulkt. Dette er ikke en bot, men et tvangsvirkemiddel for å få bedriftene til å iverksette pålegg som er gitt av Arbeidstilsynet, sier Finboe Svendsen.
–Det tar mye tid å kreve inn disse sakene. Et kjennetegn er at dette er bedrifter som hverken kan eller vil følge opp pålegg fra Arbeidstilsynet. Det kan være selskaper med store økonomiske problemer, sier hun.
Regeljungel
Sett fra arbeidsgivernes side er det imidlertid ikke alltid like lett å forholde seg til lovene. Arbeidstilsynet håndhever til sammen 47 gjeldende forskrifter, og inspektørene finner som regel noe galt. 60 prosent av tilsynsbesøkene førte til reaksjoner på ett eller annet regelbrudd, og arbeidet ble stanset ved 1300 arbeidsplasser i fjor. Et forenklingsprosjekt tar sikte på samle de svært omfattende reglene i seks forskrifter.
Farlig arbeidsliv
Regjeringen har økt innsatsen og krevd strengere reaksjoner mot arbeidsgivere som bryter loven. Sosial dumping har stått høyt på den politiske dagsorden etter at EØS-reglene åpnet for fri flyt av arbeidskraft.
–Når så få bedrifter betaler dagbøtene for å sette liv og helse i fare, undergraver det hele systemet, mener ombud Odd Magnar Solbakken.
Til Riksrevisjonen
Stortingets kontrollorgan skal nå vurdere om saken skal forfølges videre. Arbeidsdepartementet har nå sendt Riksrevisjonen en redegjørelse for innbetalingen av dagbøter. Her kommer det frem at Arbeidstilsynet har 3,1 millioner kroner i utestående tvangsmulkter. Halvparten er tre år eller eldre, og de eldste dagbøtene er fra 2002. I tillegg er 1,1 millioner kroner avskrevet som tapt. Leder for Stortingets arbeids- og sosialkomite Robert Eriksson (Frp) reagerer kraftig på opplysningene i Aftenposen.
–Det er uakseptabelt at dagbøter ikke blir betalt. Bak disse sakene ligger ofte alvorlige tilfeller av sosial dumping. Samtidig vise dette at vårt byråkratiske regelverk ikke fungerer. Mange små bedrifter skjønner ikke reglene, eller har ikke kapasitet til å følge det opp. De fleste bedriftene som får dagbøter er innen bygg og anlegg, og det siste året har deres hverdag vært en kamp for å overleve, sier Eriksson.
