Torsdag kom det som kan bli gull verdt for norsk olje- og fiskerinæring: Statsminister Jens Stoltenberg beskjed om at Norge og Russland endelig er blitt enige om delelinjen i Barentshavet.

Det innebærer at oljeselskaper og fiskerinæringen kan starte kartleggingen av resurssene i det omstridte havområdet - en potensiell gullgruve, skal vi tro professor og styreleder Johan Petter Barlindhaug i oljeselskapet North Energy.

– Oljedirektoratet må allerede i dag få penger fra regjeringen til å undersøke det som nå er norsk del av det tidligere omstridte området i Barentshavet. Nå starter kappløpet, det er også russerne klar over, sier han.

Midt i det som var omstridt område ligger gassfeltet som russerne kaller Fedinskij-feltet og Norge kaller Hjalmar Johansen-høyden. Her fastslo russiske eksperter allerede på 1980-tallet at det kan være to til tre ganger mer gass enn i Stockman-feltet.

I petroleumskretser regnes dette som den store elefanten i Barentshavet, og den ligger mye nærmere land og Norge enn Stockman.

-Nå begynner det

Også Statoil tror det ligger store forekomster av olje og gass havbunnen, og ser frem til å kunne komme i gang med å utforskingen.

– Vi vet at det er gjort funn på norsk side av dette området, og vi vet at det er gjort enda større funn på den russiske siden. Det er jo forventninger til at dette er et område som har et godt potensial for olje- og gassforekomster, sier Statoils informasjonsdirektør Ola Morten Aanestad til NRK.

Oljelobbyisten Johan Petter Barlindhaug ber Norge være på vakt.

– Nå starter jaget etter å få kartlagt dette. Jeg er livredd for at norske politikere nå gnir seg i hendene og sier at vi har fått en grenselinjeavtale, og at jobben dermed er gjort nå. Tvert om. Det er nå det begynner, sier han til NTB.

- Digert matfat

Også i næringslivet blir enigheten verdsatt.

- Dette er en historisk dag. Et nytt stort matfat er åpnet. NHO vil gjerne gratulere statsminister Stoltenberg og president Medvedev med godt arbeid, sier regiondirektør Marit Pedersen i NHO Finnmark.

Hun ser frem til at ressursene nå kan kartlegges, og er helt sikker på at fisk, olje, gass, krabbe og bioprospektering kan bety mye for norsk næringsutvikling i årene som kommer.

I Norges Fiskarlag ser man store muligheter.

– Dette kommer til å bety enormt mye for fiskeriene. Et stort havområde kan tas i bruk, sier formann Reidar Nilsen.

Han er litt skuffet over at Fiskarlaget ikke var invitert til møter med den russiske presidenten.

- Vi har samarbeidet tett og godt med russiske organisasjoner og myndigheter i en årrekke, og skal fortsette med det, understreker han.

Kompromiss

Men regjeringen har også fått kritikk for å være ettergivne, for tirsdagens avtale var et kompromiss i ordets rette forstand.

Under hele den drøyt 40 år lange grensetvisten Norge krevd at de omstridte områdene i Barentshavet skal deles etter det såkalte midtlinjeprinsippet, som er uttrykt i både havretten og Genèvekonvensjonen om kontinentalsokkelen.

Sovjetunionen, og senere Russland, har derimot basert kravene sine på det mindre anerkjente sektorprinsippet. Dette prinsippet går ut på at stater med kyst som grenser mot polarområdene, kan kreve overhøyhet over landområdene som ligger innenfor sektoren mellom selve polen og statens kyst.

Statsminister Jens Stoltenberg benekter imidlertid at Norge har gått fra standpunktet om at midtlinjeprinsippet var gjeldende havrett og folkerett.

- Havretten sier at man skal ta utgangspunkt i midtlinjen, men at man skal ta hensyn til kystens beskaffenhet. Russland har en lengre relevant kyst i denne sammenhengen. Havretten sier ikke at grensen skal være midtlinjen, men at det skal være utgangspunktet. Det har vært vår holdning hele tiden, sa statsminister Jens Stoltenberg på en pressekonferanse.

Han la til at spørsmålet om hvordan man skulle ta hensyn til kystenes vinkler og lengde har vært det vanskeligste, og det siste spørsmålet som ble klart under forhandlingene.

Milepæl

At den nye delelinjen er folkerettslig forankret, mener også en landets fremste havrettseksperter, Carl August Fleischer.

- Russerne har konstruert akseptable argumenter for at linjen kunne trekkes lengre mot vest enn det Norge har ment. Samtidig har Norge kunnet forsvare sitt krav med hjemmel i folkeretten, sier han til Aftenposten.no

- Tidligere ville nok Russlands krav stått sterkere, siden de har større befolkning og økonomiske behov enn det vi har hatt. Men dette prinsippet har blitt betydelig svekket etter en rekke folkerettslige avgjørelser som har talt i Norges favør, legger han til.

Fleischer, som har jobbet med kontinentalsokkelspørsmål for Utenriksdepartementet siden 1962, og som deltok i alle forhandlingsrundene med Sovjetunionen fram til 1983, understreker at et slikt kompromiss er et naturlig utfall på denne typen uenigheter.

I tillegg er avtalen en diplomatisk milepæl i forholdet mellom Norge og Russland.

- Dette er en viktig demonstrasjon av konstruktivt samarbeid landene imellom, sier Fleischer.