Ifølge instituttet har myndighetene i folkehelsearbeidet til nå valgt å rette oppmerksomheten mot miljøfaktorene ved sykdommer.

Men noen gener kan gjøre oss mer mottakelige for sykdommer. Det er disse genene, disse sykdommene og forskning rundt dem som Folkehelsa nå ønsker at det blir mer fokus på.

Genetisk sårbare grupper

Gener spiller ifølge instituttet en rolle, stor eller liten, for alle sykdommer. Det er bare noen få sykdommer som er rent genetiske, det vil si at de oppstår uavhengig av hvilke miljøpåvirkninger personen utsettes for.

- Det blir viktig med mer forskning på genetikk i årene som kommer, slik at vi etterhvert kan målrette behandlingen og helsetiltakene bedre mot den delen av befolkningen som er genetisk sårbare for enkelte type sykdommer, sier direktør i Folkehelseinstituttet, Geir Stene-Larsen til Aftenposten.no.

I dag ble rapporten ”Folkehelserapport 2010 - Helsetilstanden i Norge” lagt frem.

Les også: - Kroniske sykdommer er dagens epidemier

Økt betydning

- Noen lever til de er nitti som storrøykere. Andre får alvorlige skader fra røyking allerede i tyve-tredve årene. Det er klart at genetikk spiller inn, sier han.

- Miljø betyr veldig mye, men genene betyr også mye, sier Stene-Larsen.

Genene i seg selv har ikke forandret seg i løpet av de siste 100- 200 årene, men betydningen av genene er blitt større etterhvert som levesettet og levekårene har forandret seg. Direktør i Folkehelseinstittuttet, Geir Stene-Larsen.

- Her er et eksempel: Hvis ingen hadde røyket, så hadde det ikke gjort noe at en del av befolkningen har gener som gjør at de har en tilbøyelighet for å begynne å røyke. Men jo større del av befolkningen som røyker, jo mer betydning får disse genetiske egenskapene.

Målrettede strategier

- Vi ønsker å studere sammenhengene mellom genetikk og for eksempel kroniske sykdommer. På den måten kan vi få vite hvilke forhold som har betydning og hvilke strategier vi kan benytte i fremtiden, sier han.

Stene-Larsen presiserer at hovedinnsatsen for Folkehelsa også i fremtiden vil være rettet mot befolkningen som helhet, hvor det opplyses om kosthold, farene ved tobakksrøyking og så videre.

- Samtidig må vi ha fokus på genetikk. Jo mer kunnskap vi får om dette, jo lettere vil det være å rette effektive og målrettede tiltak mot dem vi identifiserer som spesielt sårbare genetisk sett. Da vil de lettere kunne beskytte seg, og helsevesenet vil lettere kunne fange dem opp, sier han.

- Behandling basert på genetisk kunnskap

Eksempler på målrettede tiltak kan ifølge Stene-Larsen være medikamenter.

- Det er medikamenter vi ikke har i dag, men som vi kan få i fremtiden. Det pågår mye forskning på slike type medikamenter.

- I fremtiden vil det bli svært viktig å utvikle behandling basert på genetisk kunnskap etter hvert som flere lever sunnere, fordi en stadig høyere andel av sykdomstilfellene da vil skyldes genetiske forhold. Det er også viktig å ha kunnskap om den medisinske betydningen av genetiske forskjeller i ulike befolkningsgrupper etter hvert som samfunnet blir stadig mer multikulturelt, sier Stene-Larsen.