Les også:

Gjennom flere tiår har industri og trafikk i Europa sendt sur nedbør innover Norge. Det tok livet av en rekke norske vassdrag. I 1980 begynte myndighetene å kalke.

–Nå kommer laksen tilbake i elvene. Kalkingen har vært en klar suksess, sier seksjonssjef Øivind Walsø i Direktoratet for naturforvaltning. Direktoratet administrerer kalkingen, og i den nye handlingsplanen ønsker de å kalke ytterligere seks vassdrag i tillegg til dagens 21. I tillegg kalkes en rekke innsjøer og bekker, og forskere overvåker nøye hvordan naturen reagerer på denne formen for reparasjon.

–Vannkvaliteten er blitt mye bedre, sier forsker Frode Kroglund i Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Han har fulgt kalkprosjektene siden de startet i 1980, og har sett at kalking fører til positiv utvikling i de aller fleste vassdragene.

–Mengden av atlantisk laks øker bare i de sørnorske elvene. Dette skyldes kalkingen, og resultatet vekker internasjonal oppsikt, sier Kroglund.

–Når kalk skaper nytt liv i elvene, blir verdiskapingen 3–4 ganger større enn utgiftene, sier han. Da tar han de inntektene laksefiskerne fører med seg, som hotell, mat, drikke, reise og fiskekort, med i regnskapet. I tillegg kommer trivselen som en frisk lakseelv fører med seg.

–Dette er god samfunnsøkonomi, sier Kroglund.

Ettertraktet.

Mandalselva og Bjerkreimelva er to av kalksuksessene. Her var det så godt som tomt for laks etter 1970. I fjor ble det tatt 10 tonn laks i hver av de to elvene, som har gått fra å være helt uinteressante til å bli blant de mest ettertraktede for sportsfiskere.

–Ca. 12 prosent av all laksen som tas i norske elver, blir tatt i elver som er kalket, sier Øyvind Walsø i Direktoratet for naturforvaltning.

Den nye handlingsplanen er nå sendt ut på høring. Direktoratet vil bruke mellom 104 og 125 millioner kroner hvert år de kommende fem årene til kalking av vassdrag. Bare i år skal det spres ca. 80000 tonn kalk.

I Torvdalsvassdraget i Agder regner forskere med at ca. 130 dyre- og plantearter er forsvunnet på grunn av sur nedbør. Nå er vannkvaliteten i ferd med å bli bedre på grunn av kalking, og i tillegg til laks er andre fiskeslag, muslinger og resten av elvens flora og fauna på vei tilbake.

–Bare det at insektene igjen opptrer ved elvene, fører til mer mat for fisk og fugler og økt aktivitet rundt vassdragene, sier Walsø.

Følger smolten.

NIVA holder nå på med spennende prosjekter i flere kalkede elver. Der det er brakkvann, der elven kommer ut i sjøen, oppstår det igjen problemer med gift etter sur nedbør. Småfisken, smolten, makter ikke å passere på vei mot havet.

–Vi har nå et prosjekt i Storelva ved Tvedestrand der vi fanger smolten, merker den og frakter den til havet. Når den så kommer tilbake til elven senere, blir den på nytt registrert, sier forsker Frode Kroglund. Målet med prosjektet er å doble mengden fisk ved å bruke denne metoden i lignende elver.

–En suksess.

Foreningen Norske Lakseelver, som organiserer en rekke elveeiere over hele landet, er svært godt fornøyd med kalkingen og andre tiltak som gjør elvene bedre.

–Kalkingen har ført til rikelig med laks i mange sørlandselver. Dette er en suksess, kalkingen må fortsette, sier daglig leder Torfinn Evensen.

Han minner om at den sure nedbøren er menneskeskapt, og at det er helt riktig at skadene blir reparert.