Han har vært evangelist, pastor, lærer, Sp-politiker, journalist og selvstendig næringsdrivende. Nå titulerer Hugo Fredriksen seg som «systemparkert» fattigfant og gratisarbeidende lobbyist, rådgiver og skribent for folk på livets skyggeside i Oslo. 1. mai gikk hans periode som midlertidig ufør ut, etter tre år i Nav-systemet.

– Det er ikke så mange timene i løpet av dagen jeg klarer å fungere. Men de prøver jeg å bruke best mulig. Det livet jeg har levd, blir du fet av, men ikke rik, sier Hugo Fredriksen. I posen ligger litt mat han har fått i Selvhjelpens hus i Grønlandsleiret.

En stort løft

«Et stort løft i kampen mot fattigdommen.» Slik presenterte Regjeringen satsingen på bostøtte i 2008. De 150000 fattigste familiene i Norge skulle få hjelp, og bostøttebudsjettet ble økt med 1 milliard kroner til 3,6 milliarder.

Nå viser det seg at reglene ga hjelp til langt færre enn de rødgrønne hadde lovet. Bare 136000 husstander fikk bostøtte én eller flere ganger i 2009. Det er 22.500 færre husstander enn det Regjeringen opplyste da tiltaket ble lansert med brask og bram i 2008.

Fikk mindre

I statsregnskapet til kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete pekes det på to hovedforklaringer på at Regjeringen brukte så mye mindre penger enn forventet på bostøtte til de fattigste:

• Som følge av at 22500 færre fikk bostøtte enn forventet, ble det utbetalt 193 millioner mindre enn budsjettert.

• I tillegg fikk de eksisterende mottagerne utbetalt 112 millioner kroner mindre enn forventet.

«En viktig årsak til det er at inntektsveksten i 2009 ble høyere enn forutsatt, noe som gir lavere utbetalinger av bostøtte», understreker departementet.

Samtidig kom flere inn under overgangsordningen som skulle sikre at folk ikke skulle få en brå nedgang i bostøtten. Dermed steg overgangskostnadene med 53 millioner kroner. Totalt satt derfor Regjeringen igjen med 252 millioner kroner, noe som utgjør 7 prosent av bevilgningen.

Må be om almisser

I Grønlandsleiret i Oslo rister Hugo Fredriksen på hodet når han ser på statsregnskapet til Regjeringen.

– Dette må være pinlig for Regjeringen. Vi er mange som har fått det dårligere det siste året, sier Fredriksen, som selv får 5000–6000 kroner mindre i årlig bostøtte.

– De tok for eksempel vekk strøm som en del av beregningsgrunnlaget, og dermed ble det mindre penger. Da det var svinekaldt her i vinter og strømprisen gikk til værs, ble det veldig tungt. Da begynte jeg å spise middag her nede i Grønlandsleiret.

– Hva mener du er problemet?

– Vi har et overmettet system. De kaster milliarder av kroner inn et system som ikke fungerer.

– Men målet er jo å få dere ut i arbeid?

– Vi fattige skal tynes ut av fattigdommen. Men jo mindre penger du har, desto mer tid må du bruke på å overleve. Det gjør noe med ditt selvbilde, og mange mister livsgnisten og selvrespekten. Med hull i tanngarden og hull i CV-en er det ikke lett å få seg jobb, særlig når bedriftene ikke lenger får ansette folk i midlertidige stillinger, sier Fredriksen.

– Rammer barna

Også Aleneforeldreforeningen reagerer kraftig på opplysningene i Aftenposten.

– Det får følger for barna, det er de som må betale prisen. Det er veldig mange som sliter nå. Satsene er for lave i forhold til hvor høye boutgiftene er. Dette svekker vår tillit til politikerne, sier Merete Legvold Pettersen, presseansvarlig og styremedlem i foreningen.