– Russeverv er prestisjeposisjoner. Derfor er det ikke så rart at tidligere russesjefer i dag er toneangivende politikere, skuespillere og andre med lederstillinger, sier Allen Sande, førsteamanuensis i samfunnsfag ved Høyskolen i Bodø.

Han er den eneste i Norge som har skrevet doktorgradsavhandling om russefeiring. Sande mener russetiden er en av de første virkelige maktarenaene i den voksne alder, og at det øker karrièremulighetene å være leder i russetiden.

Trendsettere

Toppen Bech var visepresident for oslorussen i 1958. AVISUTKLIPP

– De som går til topps i systemet og forstår russetiden, er de som har definisjonsmakt og bestemmer hvordan tradisjonen skal være. De vil trolig ha med seg de samme kvalitetene videre, og dermed nå til topps og definere trender for sin tid også senere i livet.

Sande tror også det krever politisk teft å komme til topps i russetiden.

– Man må mobilisere oppslutning for å bli valgt inn, og man må være kreativ og diplomatisk. Thorvald Stoltenberg er et godt eksempel på en som også brukte russepresidentvervet til å vise statsmannskunst. Han brukte posisjonen politisk for å unngå at russetiden ble forbudt, noe som var foreslått den gangen, sier han.

Prinsesse Astrid (t.v.) hadde russepresident Thorvald Stoltenberg til bords i 1950. FOTO: AFTENPOSTEN

FOTO: Aftenposten

Hodejeger Per-Inge Hjertaker i Headvisor har jobbet med rekruttering i 20 år. Han ser gjerne russeverv på CV-en til den han skal vurdere.

– Gjennom slike verv kan du lære lederskap, å ta ansvar for andre og å levere resultater. Samtidig kan du lære mer om deg selv: Får jeg det til? Klarer jeg å levere på tid?

– Går slike verv ut på dato etter hvert?

– Hadde jeg vært russepresident, ville jeg hatt det med på CV-en til langt opp i voksen alder. Hadde du et verv i russetiden, kan det jo også bety at du var mindre opptatt av fest og fyll, sier Hjertaker.

Helt avgjørende

Det kan Toppen Bech bekrefte. I 1958 ble hun den første kvinnelige visepresidenten for oslorussen.

– Jeg tror ikke jeg hadde smakt øl, selv da russetiden var over. Men jeg hadde lært mye om organisasjonsarbeid og fått mange nye kontakter. Som første kvinne i vervet fikk hun mye medieoppmerksomhet. Det var ikke noe hun hadde forutsett, men det fikk stor betydning for henne siden.

– Russevervet var selve inngangsbilletten min til journalistkarrièren, sier Bech.

Da hun etter artium troppet opp i Aftenpostens lokaler i håp om å bli journalist, ble hun gjenkjent av sjefredaktør Einar Diesen som «Toppen Russ» og fikk audiens på hans kontor.

– Jeg sa noe jeg ikke skjønner at jeg turte: «Jeg tror jeg har noe Aftenposten trenger, og jeg vil bli journalist.» Etter to prøveoppdrag fikk jeg begynne, forteller Bech.

Hva har russevervene betydd for deg?

1. Hva har det betydd for deg å ha et russeverv på CV-en?

2. Med russens rykte, vurderte du den gang om det var smart av deg å fronte dem?

3. Var russen bedre før?

4. Hva var ditt morsomste russestunt?

Per-Kristian Foss, stortingsrepresentant, blårusspresident i 1969

FOTO: Bjørnflaten, Thomas

1. – Jeg tror ikke det har imponert så veldig mange, men for meg var det en veldig god trening i organisasjonsarbeid og offentlige opptredener. Det var en trening for det voksne liv.

2.– Blårussen hadde et godt rykte den gangen, så det opplevdes ikke som noe skummelt. Vi hadde ingen skandaler og hadde heller ikke hatt det tidligere.

3.– Det vil mennesker i min alder alltid mene. Men jeg vet ikke nok om dagens russ til å si noe om det. Russen avspeiler alltid sin tid. Vi var russ på en skole i 1969 hvor lærerne var dis med sine elever og vi var dis med dem. 4.–At jeg ble kidnappet av Rødrusspresidenten og holdt i forvaring i et privat hjem i noen timer. De rykket inn på kontoret vårt og hentet meg ut etter halvmilitære prinsipper. Det hele ble heldigvis avviklet gjennom at jeg ved hjelp av egne tropper flyktet fra huset.

Mari Maurstad, skuespiller, medlem av russens hovedstyre i 1976

FOTO: André Løyning

1.– Det har nok ikke betydd så mye, annet enn at jeg likte arbeidet veldig godt og lærte mye av det. Jeg var showsjef og hadde dermed ansvar for russerevyen og underholdningen på arrangementene. Det var veldig mye jobbing. Men jeg vil ikke si at dette var noe springbrett for min karrière, det var teater jeg skulle drive med uansett.

2.– Nei, det vurderte jeg aldri. På den tiden hadde ikke russen så utrolig dårlig rykte heller.

3.– Jeg tror nok det er mer vanlig å være enda mer utagerende i festingen nå. Tidene forandrer seg. Vi hadde jo for eksempel ikke Paradise Hotel på TV i vår tid. Man brettet ikke ut privatlivet på samme måte, og det påvirket nok også hvor utagerende vi festet. Det som i hvert fall var bedre med vår feiring var at den startet på 17. mai og dermed var etter eksamen. Det virker helt håpløst å ha feiringen før eksamen, slik det er i dag.

Mari Maurstad satt i russens hovedstyre i 1976 og hadde ansvar for russerevyen. FOTO: JAN A. MARTINSEN/AFTENPOSTEN

FOTO: Aftenposten

4. - Man fikk knuter av å kysse russepresidenten, så jeg hadde utallige knuter. Og så var jeg veldig god til å drikke øl på styrten. Jeg mener å huske at jeg slo flere av gutta i ølkonkurransene.

Olaf Thommessen, forretningsmann, rødrusspresident i 1985

FOTO: Audestad Paal

1.– Jeg fikk noen referanser som muligens kan ha hjulpet i noen sammenhenger, men jeg kan ikke huske at det har blitt nevnt i jobbsammenheng. Og først og fremst var det en egenreise. Man lærer fryktelig mye. Vi hadde ansvar for arrangementer og et millionbudsjett som 18-åringer.

2.– Russen hadde definitivt et frynsete rykte, også da. Og jeg tok det med i vurderingen av hva jeg ville oppnå som russepresident. Mantraet var: Ikke så ansvarlige at vi ikke har det moro, ikke så moro at vi ikke er ansvarlige.

3.– Nei, jeg synes russen i dag oppfører seg eksemplarisk. I år har jeg ikke hørt et pip, og jeg savner dem i grunnen. Vi bør omfavne russen, for de er en viktig del av kulturen vår og tradisjonene våre.

Olaf Thommessen var rødrusspresident i 1985. FOTO: KNUT SNARE

FOTO: Snare, Knut

4.– Jeg har fått kjeft av de andre i hovedstyret for å ha vært for ordentlig. Men russen fikk knute i luen av å kysse presidenten, så jeg fikk veldig mange kyss, og veldig mange fans. Det utartet en gang så mye, at jeg måtte hive meg i bilen og rømme fordi jeg ble overfalt av horder med russejenter.

Christian Stenseng, artist, russepresident i 2003

1.– Det har betydd mye. Vi var åtte personer i hovedstyret som hadde ansvar for russetiden til 8000 mennesker. Vi jobbet hardt og lærte mye om organisering og det å ta ansvar. Jeg føler at det gjorde meg mer selvstendig, bl.a. ved at vi stadig hadde møter med alt fra politi til friluftsetaten og Røde Kors. Dessuten har det betydd mye for nettverksbygging og bekjentskaper.

2.– Jeg gjorde ikke noen taktisk vurdering. Men jeg følte at det var en positiv ting å satse på. Vi forsøkte å være ansvarlige og forsterket blant annet vakthold og sikkerhet på arrangementene.

3.– Både ja og nei. I dag er det mye mer retningslinjer og regler enn det var i 2003. De får ikke spille lyd på taket, og dermed bråker jo russen mindre. Samtidig er det stadig mer bruk av penger, og også alkohol og dop.

FOTO: Solvoll, Einar

4.– Jeg var russ veldig lite, fordi det var så mye jobbing. Men det jeg husker best fra de dagene hvor det var skikkelig feiring, var vel at jeg fikk slått ut en av fortennene og ble liggende bak baren med ekstrem tannpine i en russebuss full av fulle gutter. Men det var jo ikke morsomt.