Mer enn en fjerdedel av alle statsansatte i Arbeids- og velferdsetaten har sluttet etter at Nav-reformen ble iverksatt. En stor del av disse, ca. 1300, jobbet på de tidligere trygdekontorene. En del av dem har gått av med ulike former for pensjon, og en del har fått seg jobb utenfor etaten.
Samtidig har det vært en betydelig nyrekruttering på alle nivåer i etaten. Både ved Nav-kontorene og i forvaltningsenhetene er en tredjedel av de ansatte nyansatt etter 1. august 2006.
Det viser en gjennomgang foretatt av ekspertgruppen som vurderer oppgave- og ansvarsdelingen i Nav. Gruppen ble nedsatt etter Riksrevisjonens flengende kritikk av 2008-regnskapet og har nylig lagt frem sin første delrapport.
Omdiskutert
I kjølvannet av Riksrevisjonens kritikk ble det reist en debatt om hvorvidt lokalkontorene var tappet for mye makt og ekspertise til fordel for mer sentraliserte forvaltningsenheter og spesialenheter.
Hovedfokus i ekspertgruppens første rapport er å beskrive dagens arbeidsfordeling mellom nivåene, og gruppen har blant annet gått nøye gjennom personellressursene i hele etaten.
Rapporten beskriver en etat med store utskiftninger og en omstillingsprosess der mange har flyttet på seg internt i etaten.
-Totalt 7874 personer var ansatte ved de lokale kontorene (Nav trygd og Nav arbeid) i august 2006. Drøyt tre og et halvt år senere er ca. 3750 av disse medarbeiderne fortsatt i Nav-kontorene, opplyses det i rapporten. 2200 ansatte som tidligere jobbet på lokalkontorer, har byttet jobb internt i etaten. Av de sistnevnte er mange forflyttet til forvaltningsenheter og spesialenheter.
Ifølge rapporten er drøyt 10 prosent av de statlige årsverkene ved dagens Nav-kontor besatt av midlertidige ansatte.
Kompetanse delt
Ekspertgruppen opplyser at en «vesentlig del av den tradisjonelle arbeidsmarkedskompetansen» har havnet i Nav-kontorene. Samtidig påpekes det at svært få ansatte fra de tidligere arbeidskontorene, som bare fantes i en tredjedel av kommunene, er flyttet over til de minste Nav-kontorene.
-Den tradisjonelle trygdekompetansen er blitt mer fordelt mellom lokale Nav-kontor og forvaltningsenheter, men hovedtyngden er blitt innplassert i Nav-kontorene, heter det i rapporten.
Ulik virkelighet
Selv om andelen med universitets- og høyskoleutdannelse har økt i etaten totalt, har mange av dem med lengst utdanningsløp i 3denne gruppen sluttet i løpet av perioden. Dette gjelder ikke minst jurister. Rapporten avdekker ellers sprik i synet på om de Nav-kontorene har tilstrekkelig kompetanse til å utføre sine oppgaver. Flertallet av lederne ved lokalkontorene har en positiv vurdering av de ansattes kompetanse, selv om en del av dem etterspør flere ansatte med bedre kunnskaper om arbeidslivet, herunder yrkesveiledning og jobbformidling.
Men en referansegruppe som ekspertgruppen har rådført seg med, gir klart uttrykk for at etaten på en rekke områder, og særlig på Nav-kontorene, «mangler den nødvendige bemanning og kompetanse» for å klare de oppgavene de er satt til å løse.
Referansegruppen, som består av et utvalg av de ansattes organisasjoner og brukerorganisasjoner som Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Norsk Pensjonistforbund, Attføringsbedriftene, NHO m.fl., etterlyser økt myndiggjøring av Nav-kontorene. Ekspertgruppen, som ledes av professor Terje P. Hagen, slår fast at det har «skjedd en sentralisering av en del oppgaver knyttet til saksbehandling og utbetaling for flertallet av ytelser.» Samtidig påpeker den at bildet ikke er entydig. Innenfor arbeidsmarkedspolitikken er oppgaver blitt desentralisert.
