Etter en kald vinter er de på plass igjen: Kvinner med sjal og krøllete pappkrus. Menn med trekkspill. Og nytt av året: Hattesalg på kveldstid og statuer med malte ansikter. På noen formiddagstimer observerte Aftenposten 40 tiggere på strekningen Oslo S-Majorstuhuset. To var norske narkomane. De øvrige østeuropeere, høyst sannsynlig rumenere.

- Den eneste forskjellen er at noen nå har maling i ansiktet. Ifølge rapportene fra grensen blir det i hvert fall ikke bedre enn i fjor, konstaterer Bjørn Hansen, sjef på Sentrum politistasjon.

De utenlandske tiggerne har skapt debatt i de store byene etter at Løsgjengerloven ble opphevet i 2006.

Ikke minst har sentrale Oslopolitikere vist til pågående og plagsom oppførsel for å kunne gjeninnføre forbudet. I fjor mente Oslopolitiet å kunne koble tiggerne direkte til organisert kriminell virksomhet.

Slavehandel

I forkant av årets sesong mener lagdommer og menneskerettighetsekspert Hanne Sophie Greve at koblingen til menneskehandel bør veie tyngst.

- Vi vet at menneskehandel foregår i stor stil koblet mot tigging, tyverier eller en blanding av begge deler både i Romania og nabolandene. Vi vet også at det er svært brutalt, en variant av moderne slavehandel, sier Greve, som mener at norske myndigheter ved ikke å undersøke om tiggerne er utnyttet eller utsatt for tvang, innbyr til menneskehandel.

- Det er intet snilt i å lukke øynene for dette. Vi har en undersøkelsesplikt. Barn skal ikke gå rundt i våre gater og tigge.

- Ikke gi!

Greve, som leder Europarådets overvåkingsorgan mot menneskehandel (GRETA), mener det mest effektive vil være å forby tigging for tilreisende.

- Det er ingen grunn til å reise til et land man ikke har råd til å leve i. Å la kriminalitet passere er feil.

Hun oppfordrer uansett nordmenn til å slutte å gi penger til de utenlandske tiggerne.

- Vi vil jo ikke ansette ofre for menneskehandel ellers. Hvorfor skal vi opprettholde dette markedet, spør hun.

I sommer spår hun at Norge vil fremstå som et svært attraktivt marked i et kriserammet Europa.

Sårbare

Heller ikke Oslos nye byrådsleder, Stian Berger Røsland (H), snakker nå om de «plagsomme tiggerne», men at de blir utnyttet.

- Mennesker blir lokket inn i en sårbar situasjon, kjørt rundt, plassert ut og hentet. Vi vet at pengene ofte bidrar til å finansiere annen kriminalitet. Det er problematisk for byen, sier Røsland, som beklager at politikerne har svært få virkemidler for å begrense aktiviteten. Et forsøk vil være å kopiere Bergens ordning med meldeplikt, slik Asker og Bærum er i ferd med.

- I tillegg bør folk la være å gi til utlendingene. Vi må konsentrere oss om å fjerne markedet.

- Ikke tvang

NOVA-forsker Ada Engebrigtsen kjenner ikke igjen bildet av hverken tvang eller bakmenn. Hun har intervjuet flere rumenske tiggerne, og beskriver familier og slektsgrupper som har utvidet virksomheten sin fra Romania til resten av Europa. De tigger, samler flasker og selger alt de kan komme over.

- Alt jeg har sett bekrefter bildet av en befolkning som er ute etter noe å leve av, prøver å sende penger hjem og kommer hit frivillig, sier forskeren, som tror motstanden mot tiggerne egentlig dreier seg om at de oppleves som en plage. –Det forstår jeg. Men det er inhumant å ville jage dem eller oppfordre til boikott. De har kommet for å bli og vi må finne måter å håndtere dem på.

Stasjonssjef Arne Solberg ved Majorstuen politistasjon står uansett fast på at mange av tiggerne er del av kriminelle nettverk.

- Ut fra konkrete vitneobservasjoner og kontakt med rumenske kolleger, vet vi mye mer i år enn i fjor. Blant annet at virksomheten er satt i system og en del av dem er tvunget til å tigge, sier han.