Les mer:

De ligger godt nedgravd under jorden, og hverken rust eller sprekker er synlige for oss som får rennende vann hjemme i kranen. En rekke kommuner har rustet opp vannverkene sine de siste årene nettopp for å sikre rent og godt drikkevann.

Men det nye rene vannet må ofte gjennom gamle, lekke rør på ferden til de tusen hjem.

Rør fra krigen

Det bekymrer Folkehelseinstituttet. I den omfattende Folkehelserapporten 2010 skriver de svart på hvitt at det dårlige ledningsnettet i Norge kan gi mer mage- og tarmsykdom i årene som kommer. Årsaken er at gamle rør, mange fra gjenreisningsperioden etter andre verdenskrig, er lekke og kan ta inn bakterier og virus fra grøften. Ofte ligger vannrør og kloakkrør i samme grøft, og begge er like utette.

– Det er ulogisk at vi sender veldig rent vann gjennom et ledningsnett som burde vært mye bedre, poengterer sjefingeniør ved Folkehelseinstituttet, Wenche Fonahn.

Av de drøyt 47000 kilometerne med vannledninger vi har i landet, ble 22 prosent lagt mellom 1941 til 1970. Og utskiftningen går tregt. Altfor tregt, ifølge Folkehelseinstituttet. De etterlyser tiltak for å få fortgang i utskiftningene.

«Arbeidet med å skifte ut og reparere dårlige vannledninger går så langsomt at problemet med forurenset drikkevann høyst sannsynlig vil øke i årene fremover», heter det i rapporten.

–Vil ta 200 år

I perioden 2003 til 2007 lå fornyelsestakten i snitt på 0,55 til 0,85 prosent. Direktør i interesseforeningen Norsk Vann, Einar Melheim, sier det vil ta hundre år å skifte ut hele ledningsnettet hvis man fornyer én prosent av det hvert år.

–Situasjonen er at vi i snitt ligger på rundt en halv prosent. Et enkelt regnestykke viser at det da vil ta 200 år å skifte ut nettet. Det er for lenge. Og det som bekymrer oss er at dette er gjennomsnittstall. I noen kommuner ligger man nær null i utskiftningstakt, sier Melheim.

Siden vannledningene ligger under jorden, og hverken rust eller sprekker er synlig for folk, er det lite trykk på dette arbeidet, mener Melheim.

– Vi er redd for at politikerne ikke er klar over at det står så dårlig til, eller at de vegrer seg for å gjøre noe med vann- og avløpsgebyrene, sier han.

Det har vært flere store sykdomsutbrudd på grunn av drikkevannet det siste tiåret, først og fremst giardiautbruddet i Bergen i 2004. Men magetrøbbel på grunn av forurenset drikkevann blir sjelden oppklart.

Vannet har skylden

Ifølge Wenche Fonahn ved Folkehelseinstituttet er ikke hovedproblemet at drikkevannet vårt lekker ut før det kommer til oss. Risikoen for at drikkevannet skal bli forurenset oppstår ved såkalte trykkløsperioder, altså dersom det oppstår undertrykk i rørene. Og slike episoder skjer for eksempel ved reparasjoner, hvis det oppstår ledningsbrudd eller ved svært høyt vannforbruk.

– Ved undertrykk kan det suges inn vann fra grøften rundt rørene, og da øker faren for bakterier, sier Fonahn.

I Folkehelserapporten vises det til Canada, der mellom 14 og 40 prosent av alle tilfeller av mage- og tarmsykdom ble knyttet til denne typen problemer med drikkevannet.

Mattilsynet, som har tilsynsansvar for vannverkene, har gjort egne kartlegginger i forbindelse med slike episoder. Ifølge seniorrådgiver Morten Nicholls har spørreundersøkelser avdekket en svak signifikant tendens til at flere abonnenter har fått løs mage etterpå.

Nicholls bekrefter at ledningsnettet vil bli dårligere og dårligere dersom det ikke blir mer fart i utskiftningen. Han mener det er spesielt viktig siden det er ventet mer «ekstremvær».

– Det vil utsette hele vannforsyningssystemet for økt trykk, sier han.