Offentlig-privat samarbeid, såkalte OPS-prosjekter, er kanskje mest kjent fra veibygging i Norge. Men det er også kjernen i det som fremstår som en uenighet i Regjeringen om utbygging og finansiering av samferdselsprosjekter. Spørsmålet er ikke bare hva som blir billigst. Det handler også om standard på vedlikehold, hvor lang tid utbyggingen tar og hvem som skal betale ekstraregningen hvis prisen blir høyere enn planlagt eller prosjektet blir forsinket.

I evalueringen av tre veiprosjekter som er bygget etter OPS-modell, heter det at det er vanskelig å si om det ble dyrere eller billigere, men at det helt klart ble utført på kortere tid enn vanlig veibygging.

Tvinges til vedlikehold

I Oslo ble Persbråten videregående skole og Høybråten skole bygget etter samme prinsipp. I stedet for at det kommunale Undervisningsbygg selv sto som byggherre, ble hele prosjektet, med både bygging og vedlikehold i 25 år, lagt ut på anbud. I ettertid har SINTEF gransket hva effekten ble.

–Skolene ble billigere, og ettersom vedlikehold i 25 år er en del av kontrakten, så er skolene sikret nødvendig vedlikehold. Mange kommuner er ikke flinke til å følge opp det. Det er lettere å kutte i vedlikeholdet ved en skole enn å legge ned en sykehjemsplass, sier forsker Dag Fjeld Edvardsen. Han har skrevet de økonomiske kapitlene i rapporten.

Regn gjennom taket

Rektor Emil Hasle ved Persbråten videregående skole vet mye om det. Det gamle skolebygget gikk nærmest i oppløsning rundt elever og lærere uten at noe ble gjort.

–Det er en kjent sak at det har vært et etterslep på vedlikehold i Oslo-skolene. Persbråten var totalt nedslitt på grunn av mange tiår med manglende vedlikehold. Jeg sendte brev etter brev til vedlikeholdsavdelingen, fortalte at takpappen var helt råtten og ba dem utføre vedlikehold. Men det skjedde ingenting. Det var ikke penger å få før det en dag regnet gjennom taket og vi måtte stenge deler av skolen. Da kom det ny takpapp, forteller rektor Hasle.

Nå er det tre år siden han flyttet inn i den nye skolen som altså er bygget etter OPS-modell. Skanska har bygget skolen og er også ansvarlig for vedlikeholdet i 25 år.

–Det ligger i kontrakten at Skanska har ansvar for vedlikeholdet, og vi er veldig godt fornøyd. De følger opp og er interessert i at det skal se ordentlig ut, sier Hasle.

Samarbeid mellom næringsliv og det offentlige er vanlig i flere land, og spesielt mye brukes det i Storbritannia der det kalles Public Private Partnership. Men SINTEF advarer likevel mot å tro at OPS-kontrakter alltid vil være bedre enn konvensjonell bygging. Det vil nemlig variere, ifølge forsker Edvardsen.

–Byggingen av disse to skolene i Oslo har skjedd i en gitt økonomisk situasjon. Det er ikke sikkert at det vil bli billigere i en annen økonomisk situasjon. Det kommer an på markedsforholdene, og på hvor mye press er det i byggemarkedet. I tillegg er antall tilbydere viktig. Det må være mange nok til at det blir en reell konkurranse, påpeker Edvardsen.