For omtrent et år siden orket ikke Aina Johansen mer. Det var ikke frisør hun ville bli. 19-åringen fra Saltrød i Arendal avbrøt utdanningen ved Strømsbu videregående skole halvveis, før lærlingtiden begynte.

Kjæresten hennes, Tom Georg Kvale (19), bestemte seg samtidig for å droppe ut av skolen. Han skulle egentlig ta førerkort klasse C, tung lastebil, i Froland, men hadde for dårlig syn.

Neste stopp Nav.

Etter sommerjobb i en klesbutikk og noen måneder i en leketøysbutikk gikk Aina Johansen også til Nav. Siden januar har hun vært uten arbeid. Siden mars har kjæresten vært uten jobb. Begge uten fullført utdanning.

– Sørlendinger er late. Vi gidder ikke, men jeg kjeder meg voldsomt hjemme og må snart finne på noe, sier Aina Johansen.

I uføre.

De to 19-åringene er ikke de eneste i Agder som mangler jobb eller utdanning. De to Agder-fylkene ligger i landstoppen i andel av befolkningen mellom 18 og 39 år som går på tidsbegrenset uførestønad. Det samme gjelder andel av befolkningen som mottar uførepensjon i denne aldersgruppen.

Det er også en større andel unge med psykiske lidelser blant uføre i Aust-Agder enn i landet for øvrig. I mange Agder-kommuner ligger tallet på mottagere av sosialhjelp og ulike trygdeytelser godt over landsgjennomsnittet.

Unge i Aust-Agder topper også bruken av vanedannende medikamenter som sovepiller og beroligende medisin, ifølge Agderposten.

Trygd.

I et forskningsprosjekt har Universitetet i Agder (UiA) sammen med Agderforskning sett nærmere på hvorfor unge mennesker blir uføretrygdet før de fyller 35 år. Utgangspunktet for prosjektet var at Agder-fylkene toppet uførestatistikken i den aldersgruppen.

Men selv om det finnes stadig mer dokumentasjon på levekårsproblemene på Sørlandet, har det til nå vært lite debatt om forholdene.

– Vi ser at det produseres nye tilfeller av unge uføre. Også avstanden i levestandard øker, sier Torunn S. Olsen, prosjektleder og forsker ved UiA, og en av forfatterne bak rapporten «Et liv jeg ikke valgte».

Den bygger på intervjuer med leger, ansatte i offentlig velferdsapparat og om lag 30 unge uføre i fire fylker, blant annet Aust-Agder.

– Vi forventet å finne trekk ved arbeidslivet eller arbeidsmarkedet som gjorde det vanskelig for unge å få et fotfeste i arbeidslivet. I stedet fant vi at mange unge ikke har forutsetninger for å lykkes hverken i skoleverket eller i arbeidslivet, sier Olsen.

Passive.

Kjell Ingolf Ropstad, stortingsrepresentant for Aust-Agder KrF og leder i KrFU, mener politikerne har gjort for lite.

– Politikerne på Agder har vært for passive. Vi har ikke råd til ikke å gå inn i dette. Sørlandet har for mange gode kvaliteter til at en redsel for at barna blir uføre, skal hindre folk fra å flytte ned her, sier han.

Sentrale aktører i regionen er mer opptatt av omdømmebygging og det som er positivt i regionen, fremfor negative utviklingstrekk, går det frem av rapporten.

– De tradisjonelle idylliserende fremstillingene av Sørlandet tildekker at det er store forskjeller i folks levekår. Noen etablerte grupper har vært toneangivende når det gjelder hvordan landsdelen skal oppfattes, og de har liten interesse for at man ser for mye på skyggesidene, sier Dag Ellingsen, seniorforsker ved Agderforskning.

Jobb.

Etter to måneder uten jobb begynte Aina Johansen på jobbsøkerkurs ved attføringsbedriften Durapart i Arendal, hvor hun blant annet fikk opplæring i CV- og søknadsskriving. Etter hvert begynte hun å søke jobber.

De fleste på kurset var under 24 år, mange var permittert fra jobbene sine eller var uten lærlingplass.

– Jeg søkte fire–fem jobber uten å lykkes. Men jeg fikk oppfølging én gang i uken slik at jeg kunne forbedre søknaden og snakke om erfaringene jeg gjorde på intervjuer, sier hun.

De som får veiledning fra attføringsbedriften Durapart, sluses inn via Nav. Ofte er det unge som trenger arbeidstrening eller en spesiell tilvenning til arbeidslivet, nettopp for ikke å havne i uførestatistikken.

Durapart har avtaler med 200 bedrifter på Sørlandet. I tillegg tilbyr de jobbsøkerkurs og har tilrettelagt for selvstendig produksjon slik at de som trenger det, kan få arbeidstrening der.

– Dette er unge som sliter med motivasjonen. Noen har hatt uflaks, andre er offer for et lite sosialt nettverk, mens andre igjen har slitt lenge med helseplager og andre problemer som ikke er avdekket. Det handler om å skape holdninger, verdier og motivasjon slik at de får lyst til å jobbe. Vi jobber også med å motivere dem som ønsker videre skolegang, sier Dag Eide, prosjektleder for helse- og rehabiliteringstjenester og karrièreveileder ved Durapart i Arendal.

Viktig.

Problemene blant de unge i Agder-fylkene opptar ungdomspolitikerne i fylket.

Ingvild Wetrhus Thorsvik, leder i Vest-Agder Unge Venstre, mener den høye prosentandelen unge uføretrygdede og den lave andelen kvinner i fulltidsstillinger er viktige utfordringer å ta tak i.

– Ikke bare er dette negativt i seg selv, men det koster samfunnet betydelige midler og hindrer også tilflytting av nye mennesker og ressurser til fylkene våre, sier hun.

Hun mener rapporten fra UiA er viktig fordi den er med på å skape debatt.

Marianne Rabe Knævelsrud, leder i Sosialistisk Ungdom i Aust-Agder, sier det er et tydelig klasseskille i Agder-fylkene.

– Agder sliter med at trygd går i arv, og at ungdommer fra svakere stilte familier har mye større sannsynlighet for å droppe ut av skole og jobb, sier hun.

Første dag.

En av dem som endelig kom seg i jobb, etter litt hjelp, er Terje Andre Børud. Tirsdag hadde 22-åringen første dag på lageret til DSV Road på Stoa like utenfor Arendal.

Nå lesser han en trailer med varer fra Tyskland og styrer trucken med last som skal videre ut til Norge.

– Jeg søkte 30–40 jobber uten å få noe. Prøvde alt mulig. Jeg satt hjemme og så i veggen, sier han.

Gjennom jobbsøkerkurset kom han i kontakt med faren til en av kursdeltagerne, og han fikk prøve seg som sommervikar i transportbedriften.

– De sa på kurset at 80 prosent av jobbene får du gjennom kontakter, sier Børud, og smiler.

Han er ikke i tvil om grunnen til at mange unge i Agder havner i Nav-statistikken.

– Det er relativt få jobber og mange om beinet på de få som er. Mange er ikke kvalifisert. Og mange fullfører ikke utdanningen. Mange er nok også litt kresne og vil ikke jobbe med hva som helst, sier han.

Bakover.

Tom Georg Kvale ser på bilen sin, en blå Volvo 740 som han kjøpte for 3000 kroner for noen måneder siden.

Den gikk både forover og bakover da han kjøpte den. Nå går den bare bakover. Girkassen er ødelagt, og bilen står parkert ved siden av huset litt inn i Dalen innenfor Saltrød i Arendal.

– Jeg har prøvd å finne en ny på nettet, men det er ikke så lett. Det vil koste litt, sier han, og ser betenkt ut.

I frontruten henger terningene som de skal. Når døren åpnes, kommer det en eim av lukter ut.

– Jeg er ikke så opptatt av å mekke så mye, bare kjøre, sier han og smiler.

Siden mars har han ikke hatt jobb, og det siste året har han heller ikke gått på skole. Men nå har han begynt med arbeidstrening to dager i uken i kantinen på Durapart i Arendal. Han har søkt på kokkelinjen og trenger litt trening.

– Jeg har egentlig alltid hatt lyst til å bli kokk, sier han.

Og til høsten håper han å begynne på skolen igjen, forhåpentligvis på kokkelinjen på Strømsbu videregående i Arendal, samme sted som kjæresten skal ta et år med IKT slik at hun kan bli lærling innenfor et annet yrke enn frisør.

– Jeg tror det skal gå denne gangen. Jeg vil ta en utdanning og få en jobb, sier Aina Johansen.