Marius Hellesøy (21) fra Bergen fikk en ryggskade og måtte gi opp militærpoliti-utdanningen. Han skulle sendes hjem, men fikk muligheten til å være sjåfør ut førstegangstjenesten.

– Det ville vært et nederlag ikke å fullføre. Jeg er glad for denne sjansen, sier Hellesøy.

Andreas Sørmyr (20) fra Askøy gikk på rekruttskole i Skjold og ønsket å være infanterist. Sykdom gjorde at det ikke ble slik. Nå sitter han i resepsjonen i et av byggene på Akershus festning.

– Det er jo en grei jobb, men litt kjedelig av og til, sier Sørmyr.

Blir ikke soldater.

De er to av rundt 1000 gutter og jenter som er inne til førstegangstjeneste, men som ifølge soldatenes eget tillitsmannsapparat ikke blir kvalifisert hverken for befalsskole, utenlandsoppdrag eller Heimevernet.

– De er kopiassistenter, fører inn meldinger på datamaskiner, rydder eller har andre assistentfunksjoner. Så sier Forsvaret, vi har ikke folk til disse stillingene, men vi klarer å løse oppgavene likevel. Det er bra at noen får gjøre førstegangstjeneste som ikke krever så gode fysiske forutsetninger. Men når ungdom søker seg til Forsvaret for å lære å bli soldat og ikke får soldatutdanning, er det bare trist. Det er mange av disse tilfellene, sier Simon Borch, områdetillitsvalgt for Østerdalen Garnison.

Krever slutt på gratisarbeidet.

Nå krever soldatenes landstillitsvalgte i Vernepliktsrådet at Forsvaret erstatter alle assistentfunksjonene med fast ansatte sivile eller militære.

– Verneplikt skal være å lære å bli soldat. Dette tar vi nå opp med forsvarsminister Grete Faremo på et møte vi skal ha om et par uker, sier landstillitsvalgt Steffen Rogstad.

Ifølge Vernepliktsrådet vil tallet på det Forsvarsledelsen selv kaller «gråsonesoldater», være langt høyere enn 1000 om man benytter en litt rausere definisjon av assistentfunksjoner. Hundrevis utfører svært enkle oppgaver som vakt i militærleirene.

– Vakt- og sikringssoldatene skal i utgangspunktet trenes for skarpe situasjoner, og det skjer i noen avdelinger. Men majoriteten får ikke denne opplæringen. Mange blir sittende ved bommene, sier Rogstad.

Dermed kan rundt hver femte av de 7500 som i dag gjennomfører førstegangstjenesten, stå uten basisferdigheter som soldat.

Arv fra fortiden.

Det er Vernepliktsverket som kaller inn norsk ungdom til sesjon og forbereder dem på førstegangstjeneste. Øverste sjef brigader John Einar Hynaas forsøker ikke å bortforklare situasjonen.

– Dette er en arv fra fortiden, den gangen vi hadde mange å ta av, da det var et prinsipp at alle guttene skulle inn å gjøre førstegangstjeneste, sier Hynaas.

– Vi er en del av et spill. Hvis disse funksjonene skal videreføres uten vernepliktige, må de erstattes med sivilt eller militært ansatte. Målet er at tallet assistentstillinger av ymse slag, «gråsonesoldater», skal ned. Et arbeid med dette pågår nå i regi av forsvarssjefen, sier han.

– Hvilken hilsen har du til ungdommene som forventer at de skal bli opplært til å forsvare Norge, men som risikerer å stå og ta kopier av dokumenter?

– Mitt ansvar er å skaffe til veie det personellet som er best mulig kvalifisert, de beste kvinner og menn, for å fylle behovene forsvarsgrenene har. Hvem som havner i assistentstillinger, er vanskelig å si på forhånd. Ofte er det endringer i helsesituasjonen mellom sesjonene og innkallingen til tjeneste som avgjør, som å bli skadet på idrettsbanen eller å bli rammet av allergier etc., sier Hynaas.

Skal føles verdifullt.

Fra brigader Geir Anda i Forsvarsstabens personellavdeling har Aftenposten fått følgende reaksjon, over e-post:

«Det er en målsetting at førstegangstjenesten skal oppleves som nyttig og verdifull for både den enkelte og Forsvaret. På bakgrunn av de tillitsvalgtes kritikk i bruk av vernepliktige til ikke-soldat-funksjoner har vi nedsatt en arbeidsgruppe som ser på og behandler konsekvenser og muligheter i forhold til denne utfordringen. Pr. dags dato er dette en intern prosess.»