Stanser behandling av Mogadishu-saker

Les også:

Frykter ID-løse asylsøkere på jobbmarkedet

Somalia - landet alle vil flykte fra

Norske myndigheter trosser FNs asylråd

Rundt 200 asylsøknader fra Somalia er satt på vent, fordi byråkratene er uenige om hvorvidt avviste asylsøkere kan returneres til Mogadishu eller ikke.

Utlendingsnemnda har lagt seg på en strengere linje enn Utenlendingsdirektoratet i sine behandlinger av asylsaker fra Somalias hovedstad, og nå ber UDI om at justisminister Knut Storberget rydder opp i forvirringen.

I et brev fra Utlendingsdirektoratet (UDI) til Justis- og politidepartementet 28. april i år, ber direktoratet om en avklaring av retningslinjene, etter en avgjørelse i den såkalte stornemnda i Utlendingsdirektoratet (UNE).

I stornemndas beslutning 26. mars i år åpner UNE for retur av asylsøkere til Mogadishu, hovedstaden i krigsherjede Somalia i Øst-Afrika. Tidligere var det slik at de aller fleste asylsøkerne herfra fikk opphold, går det frem av brevet til departementet.

«Konsekvensen av de individuelle risikovurderingene var at UDI i de aller fleste tilfeller kom til at søkeren var vernet mot utsendelse til Mogadishu» heter det i brevet.

Avventer behandling

Inntil det kommer en slik avklaring av uenigheten vil Utlendingsdirektoratet også avvente behandlingen saker som er berørt av vedtaket fra Utlendingsnemnda.

- I det øyeblikket vi fikk høre om stornemndvedtaket, la vi disse sakene til side, sier kommunikasjonsrådgiver Kari Anne Kvarving i UDI til Aftenposten.no.

Hun sier at UDI anslår at det er et par hundre søkere med Mogadishu som hjemby som nå er lagt på vent til en avklaring kommer.

UDI vil ikke starte behandlingen av disse sakene igjen før de får en instruks fra justisdepartementet.

Når en avgjørelse derfra kan komme, kan ingen i Justisdepartementet si noe om til Aftenposten.no.

- Ligger på bordet

Brevet fra UDI er sendt til ekspedisjonssjef Thor Arne Aass i innvandreravdelingen i Justisdepartementet.

- Vi jobber med saken, det er det jeg kan si nå, sier en ordknapp ekspedisjonssjef Aass i justisdepartementets innvandringsavdeling til Aftenposten.no.

I det øyeblikket vi fikk høre om stornemndvedtaket, la vi disse sakene til side.
Kommunikasjonsrådgiver Kari Anne Kvarving, Utlendingsdirektoratet.

- Ligger saken fortsatt på ditt bord?

- Jeg kan nok ikke fortelle hvem sitt bord den ligger på nå, sier Aass.

- Kan du si om justisminister Storberget har den på sitt bord?

- Det har jeg ingen kommentar til, sier Aass

- Alvorlig situasjon

«UDI vurderer den generelle situasjonen i Mogadishu som så alvorlig at det ikke kan utelukkes at personer fra Mogadishu vil kunne omfattes av utsendelsesvernet», heter det i brevet til Justisdepartementet.

UDI mener også at dersom man ikke har et godt nettverk med ressurssterke personer, kan man ikke utelukke at «enhver asylsøker» vil kunne stå i en reell fare for overgrep om de blir sendt tilbake.

Derfor har det heller ikke vært nødvendig for asylsøkere fra Mogadishu å sannsynliggjøre at man er mer utsatt enn andre fra den samme byen.

Kvarving i UDI understreker overfor Aftenposten.no at direktoratet bare er uenige i nemndas vurdering av retur til Mogadishu, ikke til Sør-Somalia.

UDI er heller ikke uenig i at asylsøkere fra Mogadishu kan bosette seg i andre, tryggere områder av det krigsherjede landet.

Norge har blitt strengere i asylpolitikken, noe jeg tror blant annet kan forklares med dagens politiske klima.
Sylo Taraku, Norsk Organisasjon for Asylsøkere.

Bekymret over strikt UNE

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) følger denne saken med interesse, og er svært kritisk til den avgjørelsen UNE fattet i stornemnda.

- Vi er svært kritiske til avgjørelsen i stornemnda, fordi vi mener at situasjonen i Mogadishu og Sør-Somalia er såpass farlig at det er totalt uakseptabelt å åpne for retur dit, sier Sylo Taraku, konstituert generalsekretær i NOAS, til Aftenposten.no.

- Jeg mener det er oppsiktsvekkende at UDI ikke er enig med UNEs vurdering av situasjonen, og dette viser hvor langt nemnda nå har gått i å legge seg på en restriktiv linje. Vi er veldig bekymret over dette, og håper at justisdepartementet i sin vurdering av saken har et syn som sammenfaller med UDIs, sier Taraku.

Han mener å se at UNE har blitt stadig mer restriktive i sine avgjørelser den siste tiden, og tror dette er et uttrykk for regjeringens nye linje i asylpolitikken.

- Norge har blitt strengere i asylpolitikken, noe jeg tror blant annet kan forklares med dagens politiske klima og at vi har hatt økte ankomster av asylsøkere til landet, sier Taraku.

De fire første månedene i 2010 hadde 336 personer fra Somalia søkt om asyl i Norge. Dette var en nedgang fra 2009, da 578 personer søkte om asyl i samme periode.

Stornemndas avgjørelse har ingenting med at regjeringen generelt ønsker en skjerping.
UNE-direktør Terje Sjeggestad.

Somaliere på flukt

Ifølge tall fra FNs høykommissær for flyktninger er nesten 600.000 somaliere på flukt fra sitt eget land per mai 2010. De nær lovløse tilstandene i det fattige landet har sendt mange på flukt.

Også 1,4 millioner somaliere er internt fordrevne flyktninger i eget land.

I 2009 var somaliere den tredje største gruppen asylsøkere i industriland, med rundt 22.000 søknader, ifølge høykommissæren.

Udramatisk

Direktør i Utlendingsnemnda, Terje Sjeggestad, avviser at man har latt seg styre av politiske føringer.

- Stornemndas avgjørelse har ingenting med at regjeringen generelt ønsker en skjerping, sier Terje Sjeggestad.

Han mener at det er helt udramatisk at UDI og UNE har forskjellige syn i den konkret saken.

Sjeggestad viser til at utgangspunktet for at nemnda skal behandle saker, er at klagerne har fått avslag fra UDI.

- I store trekk mener UDI og UNE det samme, blant annet om at den generelle sikkerhetssituasjonen ikke tilsier at alle somaliere skal få bli.

- Men når det gjelder vurderinngen av hvor om flyktninger kan ta opphold i andre deler av Somalia, har de et litt forskjellig syn.

UNE-direktøren understreker at nemnda hele tiden er åpen for endringer gitt endringer i situasjonen i Somalia.