Les mer:

Realfagslærer Frøydis A. Baadshaug ved Dønski videregående skole i Bærum har vært en viktig rollemodell for de av skolens jenter som har satset på matematikk, fysikk og kjemi.

– Hun er ivrig, flink til å få oss til å forstå at realfag ikke bare er for nerder. Det er mange morsomme yrkesvalg man kan gjøre når man har en slik bakgrunn. Hun har tatt oss med ut i virkeligheten på bedriftsbesøk og til NTNU i Trondheim, sier Madelein og Meritta, som har vært med i skolens egen jentegruppe for realfag for å stimulere jenter til å velge naturfaglig utdanning.

Tenker annerledes

Baadshaug jobbet som maskiningeniør før hun kvalifiserte seg til å bli realfagslektor i videregående skole for syv år siden.

– Det er krevende å få jentene til å tenne på realfagene, de tenker litt annerledes enn gutter. Generelt virker det som om elevene modnes senere i dag, de kommer fra ungdomsskolen med svake matematikkunnskaper fordi de ikke regnet nok da de skulle ha lært matematikk. Jenter tror at de ikke kan, men de kan hvis de blir motivert til det.

Madelein og Meritta har begge fedre som er realister, men har ikke følt noe press til å gjøre samme valg som dem.

– Vi var heldige som er blitt fulgt opp av realfagsgruppen, det var viktig for oss da vi skulle velge fordypningsfag i 2. klasse på videregående.

Hvordan lykkes? I dag samler Tekna (Teknisk-naturfaglig forening) bedriftsledere, forskere, pedagoger og politikere for å diskutere hvordan man skal få flere elever til å lykkes. Samtidig jaktes det på lærernes x-faktor – hvordan få flere lærere til å fungere som Baadshaug i norske klasserom.

Forskningsdirektør Torbjørn Hægeland i Statistisk sentralbyrå har i mange år studert data om norsk skole. Han har analysert elevenes familiebakgrunn, læringsutbytte, resultater og resultatforskjeller mellom skoler.

– Når vi justerer for at skolene har ulikt elevgrunnlag med hensyn til elevenes bakgrunn og foreldrenes utdannelse, er det relativt små forskjeller mellom norske skoler, men resultatforskjellene er likevel ikke ubetydelige.

Data fra norske ungdomsskoler viser at på skoler som ligger i den nederste fjerdedelen av resultatfordelingen, kunne annenhver elev fått en karakter bedre enten i norsk, engelsk eller matematikk dersom skolen ga like store bidrag til deres læring som skolene i den øverste fjerdedelen.

Bedre læringsresultater i skolen handler om mer enn antall elever pr. klasse, lærertimer pr. elev og lærernes formelle kvalifikasjoner.

– Det avgjørende er hva læreren kan og hva læreren gjør. Forskning fra Norge og andre land viser at forskjeller i lærernes utdanningsnivå forklarer lite av resultatforskjellene. De er knyttet til forhold som ikke så lett lar seg tallfeste eller observere, kall det gjerne x-faktor.

Hægeland mener rekrutteringen til læreryrket vil ha stor betydning for utviklingen kvaliteten på skolen.

– Hvem som blir lærere kan være vel så viktig som lengden på lærerutdanningen. Mange faktorer påvirker rekrutteringen, men det er grunn til å tro at lønns- og karrièremuligheter er viktige også for dem som vurderer læreryrket.