– Norske universiteter og høyskoler har større ressurser, mer frihet og bedre infrastruktur enn de aller fleste. De har det egentlig veldig godt. Men problemet er at debattene blir veldig norske. Når vi skal sammenligne oss med andre, trekker man frem Harvard. Men det finnes bare ett Harvard, sier assisterende direktør Bjørn Stensaker ved Nifu Step (Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning).

Store endringer

Det er gått syv år siden cand.maggraden, hovedfaget, vekttall og tallkarakterer ble byttet ut med bachelor, master, studiepoeng og bokstaver. I Norge, som i de fleste europeiske land, har det skjedd store endringer i utdanningssystemet det siste tiåret.

En ny rapport finansiert av EU-kommisjonen har undersøkt endringene i disse landene. Stensaker har skrevet kapitlet om Norge.

Ifølge forskeren har norske universiteter og høyskoler langt større frihet enn de aller fleste institusjoner i Europa.

– Men de forventer fortsatt at departementet og statsråden skal fortelle dem hva de skal gjøre. De har fått mer autonomi, for eksempel til å skape sitt eget studietilbud, men de klarer ikke å ta vare på den, sier Stensaker.

Så sent som i vinter jobbet et eget utvalg med å finne ut hvorfor universitetene og høyskolene opplever at de får for lite penger, til tross for at bevilgningene har økt.

– Vil ha mer

Stensaker mener det er feil at lærestedene får for lite penger.

– Det har vist seg at prioritering er vanskelig i akademia. Det man har, skal man ha, men så vil man også ha mer, sier han.

Han peker for eksempel på at flere av landets læresteder vil være breddeuniversiteter og tilby studentene alt.

– Men hvis de mener ressursene er for knappe, kan de ikke gå for den strategien lenger.

Fredag arrangerer Nifu Step debatt om dette under overskriften «Mange reformer og lite resultater?» Ifølge forskeren kom det mye friske penger da Kvalitetsreformen ble innført. Derfor så man også at ting gikk riktig vei etterpå: Forskerne publiserte mer, flere studenter fullførte studiet, flere utenlandske studenter valgte Norge.

Men han klarer ikke å få finne noen klar sammenheng mellom selve reformen og endringene. Derimot kan det virke som om pengene var avgjørende.

Rolls Royce-nivå

– Et av problemene var at man skrudde sammen en Rolls Royce da man fikk pengene. Man var altfor ambisiøs. Studentene skulle for eksempel levere inn mange flere oppgaver og få tettere oppfølging. Men når ressurstilgangen stoppet opp, viste det seg at man ikke lenger hadde kapasitet til å følge opp studentene. Det ser ut til at penger er det eneste som kan få opp produktiviteten. Jo mer penger inn, jo mer får du ut.

– Men viser ikke det at det trengs mer penger?

– Da blir det som i helsesektoren, der budsjettene går rett til himmels. Hvor går da grensen?

– Syter de for mye når de sier de får for lite penger?

– Ja. I Norge klages det veldig mye. Men jeg tror det er fordi man ikke vet hvor godt man har det. Det gjelder både studenter, lærer og lederne for institusjonene, sier Stensaker.

Rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo setter ikke pris på utspillet.

– Dette er opplegg til en diskusjon på et ganske uverdig nivå. Hvilke andre seriøse sektorer blir beskyldt gang på gang for å syte og klage? Disse merkelappene ødelegger en viktig debatt. Jeg vil henstille Nifu Step om å holde debatten på et annet nivå. Vi mener at investeringer i forskning og høyere utdanning er nøkkelen til en god utvikling av det norske samfunnet. Det er dette diskusjonen bør dreie seg om, sier Ottersen.

– Men sammenlignet med andre land ligger norske bevilgninger høyt?

– Det nytter ikke å sammenligne seg krone for krone med andre land. Norge er i en spesiell situasjon, så vi må ha en diskusjon her hjemme som er løsrevet fra andre land. Vi har en yngrebølge som er helt unik for Norge. Vi har en oljebasert økonomi som står foran en stor omstilling. Og vi må kompensere for at vi er i utkanten av Europa siden det etter hvert blir fri flyt av kompetanse, forskere og studenter over landegrensene.

Vår spesielle situasjon krever en god og offensiv utdanningspolitikk, sier Ottersen