– Vi er i ferd med å få et klassedelt helsemarked. I all stillhet skjer det en utvikling som kan bli en tikkende bombe under den offentlige helsetjenesten, sier Steinar Westin, professor i sosialmedisin ved NTNU og leder for Helsedirektoratets ekspertgruppe Sosiale ulikheter i helse. Han er sterkt bekymret for den kraftige veksten i private helseforsikringer som han mener utfordrer likhetsprinsippet i norsk helsevesen.

Raskere behandling.

For private helseforsikringer vokser hurtig, selv i likhetens land, Norge. 200.000 nordmenn er nå helseforsikret. Det skjer enten gjennom behandlingsforsikringer, hvor man får finansiert opphold på private sykehus dersom man blir syk, eller gjennom forsikringer mot kritisk sykdom, som hjerneslag, hjerteinfarkt eller kreft.

Professor Steinar Westin. ARKIVFOTO: AFTENPOSTEN

FOTO: Johansen, Geir Otto

Den siste forsikringstypen utløser et stort kontantbeløp ved sykdom, blant annet til private sykehusopphold i utlandet. Beløpene varierer fra noen hundre tusen til flere millioner.

Tøffere prioriteringer.

I helgen varslet helsedirektør Bjørn-Inge Larsen at helsevesenet i fremtiden vil bli nødt til prioritere tøffere. Han mener det må til for å forhindre en enda sterkere vekst i det private forsikringsmarkedet for helsetjenester.

Kreftforeningen mener i motsetning at det nettopp er tøffere prioriteringer som vil føre til økt bruk av privat behandling og private helseforsikringer.

– Det er utvilsomt at dersom man sier nei til behandling i det offentlige fordi den er for dyr, så vil noen velge å betale av egen lomme for å få den. Enten gjennom at de kjøper behandlingen, eller ved at de forsikrer seg mot den, sier Ole Alexander Opdalshei, assisterende generalsekretær i Kreftforeningen.

Han frykter som Westin et klassedelt helsemarked, dersom privatiseringen brer om seg.

– Mange vil ikke ha muligheten til å betale selv, og da får vi et delt helsevesen, sier han.

«Det er en sentral bærebjelke i den norske velferdsstaten at helsevesenet skal yte hjelp etter medisinske behov, ikke etter betalingsevne» Steinar Westin, professor i sosialmedisin

Kraftig vekst.

Antall nordmenn som har behandlingsforsikringer har vokst fra 15000 i 2003 til 115.000 i fjor. Bare siden 2007 har antallet vokst med 55 prosent. Forsikringene tegnes for det meste av bedrifter som tilbyr dette til sine ansatte. Forsikringen innebærer en garanti for at den forsikrede får behandling for skade eller sykdom innen en viss frist, oftest ca. en måned.

– I all hovedsak er privat helseforsikring et ansattgode hvor bedriften tegner en forsikring for å ta vare på ansatte som blir syke, få ned sykefravær og redusere ventetiden for ansatte som står i helsekø, sier kommunikasjonsdirektør Leif Osland i Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO). Totalt betalte norske bedrifter inn 225 millioner i premier for denne typen forsikring i fjor.

Også forsikringer som gir en stor kontantutbetaling ved kritiske sykdommer som kreft, vokser sterkt. De to siste årene har denne typen forsikringer vokst med nesten 40 prosent.

Økt ulikhet.

I Danmark har gunstige skatteregler bidratt til at rundt en million dansker nå har privat helseforsikring. Det er tyve ganger så mange som i 2001.

Ifølge Manifest Analyse sier 79 prosent av dansker i en spørreundersøkelse at «private helseforsikringer skaper økt ulikhet i tilgangen til helsevesenet». Steinar Westin mener at det norske likhetsprinsippet nå utfordres.

– Det er en sentral bærebjelke i den norske velferdsstaten at helsevesenet skal yte hjelp etter medisinske behov, ikke etter betalingsevne. Det er dette prinsippet som nå står på spill. I Danmark er det nå en million dansker med forsikring som venter å få noe igjen for pengene – «noe ekstra for meg». Dette innebærer en sosial siling fordi forsikringene oftest tegnes av høytlønte, ledere og nøkkelpersonell, avslutter Steinar Westin.