«Regelmessig inntak» av magre meieriprodukter er viktig. Derfor kan de «med fordel inngå i et helhetlig kosthold». Slik formuleres det i utkastet til nye kostholdsråd for den norske befolkningen.

Rådene, som torsdag ble diskutert i en åpen høring i Helsedirektoratet, inneholder detaljerte anbefalinger for hvor mange gram nøtter, hvor mange kjøttmiddager og hvor mye frukt og grønt vi bør få i oss. Men melkeavsnittet er langt rundere. Det har fått Opplysningskontoret for meieriprodukter til å reagere.

Lite om melk

- Vi skulle gjerne sett en konkret anbefaling av mengde på meieriprodukter. Når man leser rapporten som helhet, ser det ut til at de har lagt liten vekt på de positive sidene som meieriprodukter har for helsen vår, sier klinisk ernæringsfysiolog, Ellen-Margrethe Hovland ved Opplysningskontoret for meieriprodukter, som er finansiert av en omsetningsavgift som norske bønder betaler.

Hun peker på at melkeforbruket i Norge er redusert med 25prosent på 12 år, og at nordmenn ikke lenger er på melketoppen i verden. I fjor drakk hver av oss 97liter melk.

-Det kan ha mange årsaker, fra diskusjonen om at noen ikke bør drikke melk til at det har kommet et større utvalg av andre drikker, for eksempel juicer, sier Hovland.

Én om dagen?

Etter at Nasjonalt råd for ernæring la frem de nye rådene for en måned siden, har Opplysningskontoret for meieriprodukter gjennomført en meningsmåling for å høre hvordan folk tolker anbefalingen om «regelmessig inntak» av meieriprodukter.

-Over halvparten oppfattet dette som én porsjon om dagen. Det er ikke nok. Vi er bekymret for at den manglende kvantifiseringen i rådene fører til at folk ikke får i seg nok kalsium, sier Hovland, som viser til at både Sverige og Danmark anbefaler tre porsjoner eller en halv liter melk daglig.

Men bekymringen får foreløpig ikke noe gehør hos ernæringsekspertene som har utarbeidet rådene. Ernæringsprofessor Rune Blomhoff har ledet en gruppe som fikk oppgaven med å gå gjennom all ny kunnskap om sammenhengen mellom kost og helse.

Ikke nok dokumentasjon

-Melk er et vanskelig spørsmål, og det er vanskelig å tolke forskningslitteraturen på dette området. På de områdene der vi har sterk nok dokumentasjon for å anbefale en bestemt mengde av en matvare, har vi gjort det. Men det gjelder ikke melk. Vi føler at vi ikke har god nok dokumentasjon på helseeffektene av melk ennå, sier Blomhoff.

Poteten har lidd samme skjebne i kostholdsrådene. Også her er det for lite dokumentasjon, ifølge forskerne, selv om de gjerne ser at poteten ligger på middagstallerkenen vår.

-Men bør vi drikke melk?

-Vi har valgt å være nøytrale. Derfor sier vi at det gjerne kan inngå i et helhetlig kosthold, sier Blomhoff.

-Men er det nødvendig?

-Det kommer an på hvordan resten av kostholdet er. Det kan være at melk ikke er så viktig for en person, men er det for en annen, sier Blomhoff.