– Ja, jeg må innrømme at jeg har gitt unødvendig behandling eller skrevet en henvisning til spesialist for pasienter som ikke trenger det – bare for å slippe kampen. Trykket er til tider svært stort.

Hjertesukket kommer fra Svein Aarseth, fastlege for 1300 pasienter og med 34 år bak seg som lege. Han får støtte av nyutdannede Gro Dantorp Bjånes.

– Når vi kommer ut av studiet, er vi helt uforberedt på å si nei, sier Bjånes.

Prioriter de syke.

Linn Getz har publisert en rekke artikler i internasjonale medisinske tidsskrifter om temaet «overbehandling». (FOTO: THOMAS BOE HORNBOURG)

FOTO: Hornburg Thomas Boe

Forsker og lege Linn Getz ved Reykjavik Universitetssykehus mener den pågående debatten (se lenkene under) om prioriteringer i helsevesenet også må handle om bruken av ressurser i hverdagsmedisinen.

– Før vi slutter å ta oss råd til veldig kostbar og avansert behandling for de sykeste, bør vi rette søkelys mot den sløsingen av ressurser som foregår i hverdagsmedisinen. Legekontorene fylles opp av bekymrede, friske mennesker som jakter på små tegn til mulig sykdom. Og legene på sin side er nå utrustet med retningslinjer på en rekke områder som gjør at det meste av befolkningen hører hjemme i en risikogruppe, enten for litt høyt blodtrykk eller noe annet, sier Getz.

Flere artikler i Aftenposten-serien "prisen for et liv":

Flere betaler for behandling i utlandet

Høyt utdannede får nesten hele helsegevinsten

«De pasientene som ikke gir seg, de får»

«Siste del av livet bør ikke være styrt av en galopp etter nye muligheter for livsforlengelse»

Lever på overtid – til skyhøy pris

«Dette er så vondt å snakke om at det er blitt tiet ned i lang tid. Men nå må vi være ærlige.»

Alle leger opptatt.

Hun har publisert en rekke artikler i internasjonale medisinske tidsskrifter om temaet «overbehandling». En ny studie fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag viste nylig at dersom helsetjenesten skulle følge internasjonale retningslinjer for høyt blodtrykk, vil det alene legge beslag på alle fylkets ca. 110 allmennleger. Voksne trøndere måtte i gjennomsnitt gå til lege tre ganger i året kun for oppfølging av blodtrykk, og mange burde i henhold til retningslinjene medisineres. Studien konkluderer med at «den potensielle arbeidsmengden av å følge retningslinjene for blodtrykksoppfølging alene kan destabilisere helsetjenesten i Norge».

Kombinerer man retningslinjene for blodtrykk og kolesterol, viser en annen studie fra 2004 at ved 50 års alder er ni av ti nordmenn klassifisert som å tilhøre en risikogruppe, med behov for medisinsk oppfølging og eventuelt medisinering. Tar man med enda flere tegn på risiko for sykdom, som overvekt, viser en tredje studie fra i fjor at kun 15 prosent av alle 20-åringer ikke havner i en risikogruppe med behov for oppfølging.

De internasjonale retningslinjene er utarbeidet av de fremste fagfolkene i Europa og definerer ifølge Linn Getz hva som regnes som god medisinsk standard, også i Norge.

Medisindoser.

I dag går nesten 800.000 nordmenn på blodtrykksmedisin og over 450.000 på kolesteroldempende behandling.

– Nordmenn må ha litt mer is i magen. Vi vil sprenge helsebudsjettene dersom vi fortsetter å gjøre stadig flere til pasienter som mener å ha krav på høyteknologisk medisin ved det minste tegn på sykdom. Vi skal ta CT hvis man har bihulebetennelse, MR av ethvert vondt kne og blodtrykksmedisin selv ved små avvik fra det optimale, sier Getz. Hun mener både sykehusene og primærhelsetjenesten har et «kulturproblem», og at dette er en viktig del av årsaken til den voldsomme veksten i helseutgifter. De siste 40 årene har helsebudsjettet doblet seg hvert tiår.

Kravstore pasienter.

Fastlege Svein Aarseth har de europeiske retningslinjene for blodtrykk liggende fremme og sier han har dem i bakhodet i møte med pasienter. 10 prosent av legesenterets pasienter får blodtrykksmedisin.

– Det er mange. Vi bruker mye ressurser på det, sier Aarseth. Han mener både leger og pasienter har «skyld» i overforbruket av legetjenester og dyre spesialisttjenester.

– Vi leger frykter jo å gjøre en feil. Vi vil helst være på den sikre siden. Dessuten er pasientene i dag langt mer bevisste på sine rettigheter. De er mye raskere med å kreve for eksempel dyr røntgen- og billedutredning av skader som f.eks. en vond skulder. Tidligere hadde folk mer av holdningen om at det som skjer, det skjer. Nå er det mange som er veldig vare for at noe kan være feil, noe de kan kontrollere og gjøre noe med, sier Aarseth.

–Men er det ikke bedre å undersøke én for mye enn én for lite?

– Dette handler om å være flinkere til å skille ut dem som virkelig er syke eller står i fare for å bli det. Ellers blir vi en nasjon av behandlere og behandlede, fortsetter han.

En undersøkelse fra Folkehelseinstituttet viste nylig at Norge ligger på den europeiske smertetoppen. Tre av ti nordmenn opplever langvarige, kroniske smerter. Det er nesten det dobbelte av andelen i våre naboland.

Linn Getz mener forskningen på retningslinjer for blodtrykk kun avdekker «toppen av isfjellet».

– Helsetjenesten er organisert i siloer, for blodtrykk, diabetes, benskjørhet, depresjoner osv. Hver har sin nullvisjon for sykdom på sitt område. I sum spiser denne sektorvise jakten på mulige sykdomstegn opp svært store ressurser, både på legekontorene og på sykehusene, sier Getz, som også arbeider som førsteamanuensis ved NTNU i Trondheim.