Vil ikke lenger straffe narkotikabruk

Les også:

• Ung leser:

– Vi må spørre om vi skal fortsette å bruke samfunnets strengeste reaksjonsform for bruk og besittelse av narkotika, eller om vi skal tørre å tenke som Thorvald Stoltenberg-utvalget, sier justisminister Knut Storberget (Ap).

Han sitter i hagen hjemme med utvalgets rusrapport foran seg. Storberget er særlig begeistret for forslaget om å gå vekk fra straff for bruk og besittelse av narkotika, etter portugisisk modell.

Portugal kan vise til nedgang i overdosedødsfall og nye brukere etter at bruk av alle narkotiske stoffer ble avkriminalisert i 2001.

Her er bruk fortsatt forbudt, men ikke lenger gjenstand for strafferettslige sanksjoner. I stedet følger en spesialnemnd opp personer som tas for besittelse. De får behandling ved behov.

Ingen europeiske land har gått like langt som Portugal.

Reform

Nå varsler Storberget at han vil ha en lignende reform av norsk narkotikapolitikk før neste stortingsvalg.

Han vil straffe salg og bakmenn, men tenke alternativt om bruk og besittelse. Han vil vri ressursbruken fra justis- til helsesektoren.

Utspillet er ikke klarert med Regjeringen, men diskutert med helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap).

– Portugal har avkriminalisert bruk. Sverige har skjerpet straffene. Begge land opplever nedgang i narkobruken. Hvorfor ser du til Portugal?

– Den type repressiv politikk som man fører i Sverige bidrar til mer konflikt i samfunnet. Jeg har tro på å avspenne dette området.

Har snudd

I fjor var signalene fra justisministeren helt andre. I delproposisjonen til ny straffelov sa Justisdepartementet bastant nei til å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika. Departementet avviste at andre reaksjoner enn straff ville være «tilstrekkelige», og fremholdt at «avkriminalisering vil gi et uheldig signal overfor unge», fordi det kan «oppfattes slik at narkotikabruk ikke lenger anses som skadelig eller farlig».

– Hva fikk deg til å snu?

– Lang tids modning. Som justisminister har jeg sett at alternative straffereaksjoner går utrolig greit.

– Hva med signaleffekten til de unge?

– Jeg tror den allmennpreventive effekten av straff er begrenset overfor unge mennesker. Derimot ligger det mye allmennprevensjon i at det er forbudt. Jeg tror ikke det er så mange unge som avveier før de tar seg en blås at «nå risikerer jeg ikke betinget fengsel eller bot, men å bli innkalt til et oppfølgingsprogram».

Vanskelig debatt

Det er over 15 år siden den store høvdingen i norsk jus, Johs. Andenæs, sa at bruk og besittelse av cannabis burde legaliseres.

Ennå tidligere tok Nils Christie, professor i kriminologi, til orde for det samme.

– Hvorfor har det tatt så lang tid?

– Debatten er vanskelig, fordi den er preget av skyttergraver, sterke aktører og lang praksis. Jeg tror vi politikere ikke gir oss rom til å diskutere slike ting. Men kriminalpolitikken er blitt for snever. Vi kan bygge fengsler til vi blir blå, men det hjelper ikke, sier Storberget.

60 prosent av innsatte i norske fengsler er rusmisbrukere, ifølge Fafo.

– Jeg ser betydelig vinn-vinn. Vi kan redusere kriminaliteten, bedre livskvaliteten til en stor gruppe mennesker og frigjøre kapasitet i fengslene. Det siste som en behagelig bieffekt, sier han.

Storberget har ikke tatt stilling til hvor grensen skal gå for bruk og besittelse, men sier at systemet ikke må være «for rigid».

Narkoturister

Da Portugal avkriminaliserte, advarte kritikerne mot at landet ville tiltrekke seg narkotikaturister.

– Du er ikke redd Norge kan bli en narkodestinasjon?

– Nei, absolutt ikke.

Opposisjonen åpne

Bent Høie (H), leder i helse- og omsorgskomiteen, synes Storbergets tanker er spennende. Han ser ikke bort fra at dette er noe Høyre kan støtte, men mener det er avgjørende at Storberget får med seg helseministeren.

– Utfordringen er ikke å få folk til å ville gå til behandling, men å skaffe nok behandlingsplasser. Det er en forutsetning for at en slik ordning skal fungere, sier Høie.

Medlem i helse- og omsorgskomiteen for KrF, Laila Dåvøy, synes også Storbergets tanker er interessante.

– Dette er noe vi vil være villige til å se på. Det er viktig at vi klarer å utvikle gode alternative behandlingstilbud for straffeforfølging, sier Dåvøy.