Les også:
Egenandeler i helsetjenesten er et av helsepolitikkens mest kontroversielle temaer.
De har skapt politisk trøbbel for dagens regjering, for Bondevik II-regjeringen – og var helseminister Tore Tønnes (Ap) mest konfliktfylte sak under Stoltenbergs første regjering.
Rike får først.
I kjølvannet av debatten om skjeve prioriteringer i dagens helsevesen, krever lederen av Stortingets helse- og omsorgskomité Bent Høie (H) nå en full gjennomgang av hva du og jeg skal betale selv i fremtidens Helse-Norge. Han åpner for at vanlige folk må betale mer av egen lomme.
– Systemet for egenandeler i helsevesenet er svært urettferdig. Det er et lappeteppe som flikkes på hver gang Finansdepartementet har behov for noen ekstra millioner. Vi trenger en fullstendig revisjon av hele systemet, sier Høie.
Han mener manglende bruk av egenandeler for å prioritere i helsevesenet fører til at de med god råd favoriseres.
– For mange lidelser er ventelistene i dag svært lange. Det gjør at de som har god råd kan kjøpe seg raskere behandling.
– Og hva ønsker du i stedet?
– Først og fremst bedre skjermingsordninger slik at svake grupper ikke må betale egenandeler, slik det er mange eksempler på i dag, sier Høie.
Han omtaler det som absurd at rusavhengige skal betale egenandel for medisinsk behandling på offentlige poliklinikker.
– Du sier selv at utgiftsveksten i helsevesenet ikke kan fortsette. Hvis egenandelene skal fjernes for svake grupper, må vel det bety at du ønsker at folk flest skal betale mer?
– Ja. Jeg tror mange av oss er villig til å akseptere at dem med god økonomi betaler litt mer for å hjelpe for eksempel rusavhengige. Folk flest er veldig opptatt av et rettferdig helsevesen. Jeg tror det til syvende og sist er vilje blant mange til å bidra litt mer dersom endringene fører til at tilbudet blir bedre for svake grupper, sier Høie.
– 900.000 nordmenn har i dag frikort. Er det for mange?
– Det er grunn til å se på frikortordningen. Det er veldig mange med lave utgifter og god råd som i dag får refusjoner fra det offentlige, svarer Høie som vedkjenner at standpunktet er kontroversielt, ikke minst i «skattelettepartiet» Høyre.
Flere artikler i Aftenposten-serien "prisen for et liv":
Flere betaler for behandling i utlandet
Høyt utdannede får nesten hele helsegevinsten
«De pasientene som ikke gir seg, de får»
«Siste del av livet bør ikke være styrt av en galopp etter nye muligheter for livsforlengelse»
Lever på overtid – til skyhøy pris
«Dette er så vondt å snakke om at det er blitt tiet ned i lang tid. Men nå må vi være ærlige.»
Vil ha utvalg.
Høie mener Regjeringen bør sette ned et offentlig utvalg som går igjennom hele egenandelssystemet. Han ønsker at Bjarne Håkon Hanssen (Ap) eller Olav Gunnar Ballo (SV) skal lede utvalget.
– De har sett hvordan dagens system fungerer urettferdig for dem som sitter nederst ved bordet. Og de tør å ta standpunkt i vanskelige saker.
Høyres nestleder får støtte av både Legeforeningen og helseforskere.
– Jeg støtter helhjertet forslaget. Dagens system er ikke gjennomtenkt, sier Torunn Janbu, president i Legeforeningen.
– Vi får rapporter i dag om at noen grupper ikke oppsøker helsetjenesten på grunn av egenandeler. Det er for eksempel ungdom og de aller fattigste, blant annet rusmisbrukere, sier helseforsker Berit Bringedal.
Hun var faglig ansvarlig da helsetjenestens prioriteringsråd sist behandlet egenandeler som tema.
– Det er grunn til å mistenke at dagens system ikke fungerer effektivt og rettferdig. Det kan være for lett å få ubetydelige helsetjenester og for noen kan det være vanskelig å få nødvendig helsehjelp, sier Bringedal.
Betale kontroll selv.
Bent Høie mener utvalget også bør se på høye egenandeler, eller full egenbetaling, for nedprioriterte oppgaver.
Så langt har det vært den aller vanskeligste øvelsen for norske politikere.
– Det medisinske tilbudet vokser så kraftig at en tøffere bortprioritering er et tema vi ikke kan skygge unna, sier Høie.
– Hva skal det offentlige ikke betale for?
– Et eksempel: Mange vil ønske å gå til hyppig kontroll og bruke nye metoder for diagnostikk for tidlig å identifisere muligheter for sykdom. Det kan ikke samfunnet betale for alle, avslutter Høie.
Kommentarer