– Det er veldig lite vi kan få gjort med en halv stilling, sier mannen som innehar den, professor Adrian Smith ved Norges veterinærhøgskole.

Han har stillingen i kompetansesenteret Norecopa, som myndighetene opprettet i 2003. Målet var å «initiere utvikling av alternative metoder» til dyreforsøk og «spre informasjon om alternativer nasjonalt og internasjonalt».

Næringskomiteen på Stortinget ba samtidig Regjeringen etablere et fond for forskning på alternativer til dyreforsøk, «etter svensk modell». Dette fondet er ikke blitt noe av.

Norecopa har bare hatt midler til å informere om hvilke fremskritt andre land har gjort for å redusere bruken av forsøksdyr med alternative metoder. Driftsbudsjettet til den norsk organisasjonen er 200.000 kroner.

«Dersom Norecopa skal oppfylle forventningene som Stortinget hadde til alternativer til dyreforsøk, må organisasjonen tildeles flere ressurser», skriver organisasjonen nå i et brev til landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) og fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen (Sp).

I brevet ber Norecopa om 3 millioner kroner for å ansette flere og 10 millioner kroner til et forskningsfond.

De er ikke det eneste offentlige organet som mangler midler til å fremme dyrevelferd. I forrige uke skrev Aftenposten at det offentlige Forskningsdyrutvalget (FDU) ikke har hatt penger til å føre tilsyn med dyreforsøk de siste to årene.

Svenskene satser

Det svenske forskningsfondet, som skulle tjene som modell for det norske, får hvert år 24 millioner kroner fra den svenske staten. Industrien bidrar med 3 millioner kroner. Norecopa mener Norge burde vært nærmere svenskene innen alternativer til dyreforsøk, særlig innen fiskeforskning. Forumet begrunner det med vår stilling som fiskerinasjon.

– Norge har også et moralsk ansvar for å føre tilbake alternativer til dyreforsøk til de dyrene som havbruksnæringen baserer seg på, sier Smith.

Han nevner utvikling av såkalte standardfisk som et viktig skritt på veien mot å bruke færre fisk pr. forsøk. Bare fra 2007 til 2009 ble det brukt 68.570 fisk i smertevoldende forsøk, ofte for å fremstille vaksiner.

– Med genetisk standardiserte fisk kan man bruke færre fisk og likevel få signifikante resultater fra forsøkene, sier Smith.

Dyrevernalliansen har kalt Norge en «sinke» på forskning på dyrevelferd, mens Forskningsrådet har konkludert med at det er behov for mer forskning for å fremme velferd blant fisk.

Landbruksdepartementet opplyser at det ikke har vært noen intensjon å fullfinansiere aktivitet i Norecopa.

– Norecopa gjør et viktig arbeid, og jeg har akkurat hatt et møte med daglig leder og blitt oppdatert. Landbruksdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet bevilger i 2010 tilsammen 800.000 kroner for å drifte sekretariatet for Norecopa, sier statssekretær Ola T. Heggem (Sp).

– Den svenske staten gir sitt fond 24 millioner svenske kroner i året. Norecopa har bedt om 10 millioner kroner i fondsmidler til neste år. Vil det bli opprettet et fond, og i tilfelle når og i hvilken størrelsesorden?

– Departementene ønsker at forskningsbevilgninger skal gå via de finansieringskanaler som allerede er etablert, i hovedsak via Norges forskningsråd. Departementene kanaliserer årlig betydelige midler via Norges forskningsråd, sier Heggem.

Fiskeri- og kystdepartementet opplyser at de tar spørsmål om dyrevelferd alvorlig, og at «Norge er en betydelig bidragsyter innen forskning på velferd hos oppdrettsfisk».