• Frp:

Mange har uttrykt bekymring over at Oslo-skolen er delt. Tiltak som frivillig bussing og justering av skolegrenser blir diskutert for å sørge for at flerspråklige elever også får klassekamerater med norsk bakgrunn.

Robert Wright, tidligere skolebyråd i Oslo, bosatt på Stovner i Groruddalen, vil snu problemstillingen. Når hans yngste sønn til høsten begynner på Stovner skole, er de etnisk norske barna fordelt i tre førsteklasser, der de vil utgjøre rundt en tredjedel i hver av dem.

Wrights forslag er at de etnisk norske elevene samles i egne klasser om de går på skoler hvor mange elever har innvandrerbakgrunn.

Sosialt eksperiment

– Mitt barn er altså en minoritet, spredd tynt utover for å pynte på statistikken. Våre barn blir et middel for å sørge for integreringen av de andre, prøvekaniner i et relativt sterkt sosialt eksperiment, sier Wright.

Han mener vi nå må tenke på det han mener er de stadig færre norske barna som er igjen i innvandrerdominerte områder.

– Vi opplever stadig at norske naboer ikke gidder mer og flytter. Utviklingen går bare én vei, veldig raskt, sier han.

Wright viser til at da sønnen på ni år startet på skolen, var halvparten av elevene etnisk norske.

Norske klasser

Løsningen Wright foreslår, er mildt sagt kontroversiell: Han vil samle de etnisk norske elevene i mest mulig rene klasser.

– Det tror jeg kan bidra til en trygghet som kan hindre noen i å flytte. Dermed er dette et forslag for å fremme integrering, sier Wright.

Hans erfaring er at etnisk norske barn og barn med minoritetsbakgrunn uansett leker mest med «sine egne».

– Men når de går på samme skole, vil de likevel få kontakt og bli kjent, sier han.

Wright er glad for at det gjøres mye bra i Oslo-skolen, også på Stovner. Men han er lei av et byråd med skolebyråd Torger Ødegaard (H) i spissen, som ikke erkjenner problemet.

– Ødegaard burde snakke med etnisk norske foreldre i disse områdene. Redselen og fortvilelsen over det som skjer, er stor. Ingen er tjent med at alle har flyttet om noen år, sier Wright.

Eksbyråden er klar over at utspillet hans vil provosere.

– Vi tør ikke ta i det, at norske barn skal vokse opp i et miljø der de ikke preges av norsk kultur. Men jeg er ikke redd for å bli møkkete på hendene.

Helbom

Skolebyråd Ødegaard mener den tidligere byrådskollegaen bommer totalt, både med problembeskrivelse og løsning. Han avviser at norske elever «spres tynt» for å pynte på statistikken.

– Klassene blir satt sammen for at de skal fungere best mulig, og det løser skolene veldig godt, sier Ødegaard.

Han peker på at mange hensyn – som foresattes ønsker, adresse, barnehagetilknytning, språk, spesielle behov og kjønn – vektlegges.

– Men vi må forholde oss til den elevflokken vi har. De speiler bosettingsmønsteret, sier Ødegaard.

– Men Wright vil altså samle etnisk norske elever?

– Mitt fokus er ikke etnisitet, men at elevene skal trives og lære mest mulig på skolen. Vi vet at de aller fleste velger å gå på nærskolen sin. Mange skoler med over 50 prosent minoritetsandel er bedre i lesing og matte enn skoler både i byen og på landet.

Stort mangfold

Også skolepolitisk talsmann i Oslo KrF, bystyremedlem David Hansen, har lite sans for sin partifelles utspill – selv om han lytter til alle forslag som kan beholde flere norske familier på nærskolene.

– Men vi må slutte å klassifisere barn ut fra etnisitet. Mangfoldet blant de minoritetsspråklige elevene er så stort. Det er overhodet ikke noen katastrofe å gå i en klasse med mange med innvandrerbakgrunn. Jeg vil heller se det som en berikelse, sier Hansen.

Han mener Wrights «vernede klasser» ligner ideen om bussing.

– Det lukter av et ønske om å rope høyt, ikke å treffe presist, sier han.

Ellen Janne Granum, rektor på Stovner barneskole, vil ikke kommentere Wrights uttalelser.

– For oss er en elev en elev. Men vi vil at hver klasse skal speile befolkningen i området. Derfor unngår vi for eksempel bare urdutalende i samme klasse, sier hun.