Mest delt
Døde menns teorier
Kjørte bil flere kilometer i skiløypen - satte seg fast
Betalte 350 mill. i svart lønn
Eliteskole ønsker flere norske søkere
-
To view this page ensure that Adobe Flash Player version 10.1.0 or greater is installed.
Sammen i sorgen
Kvaløy kirke åpnet mandag kveld dørene for de som sørget over avdøde Andreas Eldjarn.
¿¿Det er godt å ha dere hjemme, sa statsminister Jens Stoltenberg til det tredje norske bidraget til Operational Mentoring and Liasion Team Kandak, som hjem til Norge fra ¿Afghanistan natt til mandag. Fra venstre feltprest Knut Espen Haidal, forsvarsminister Grete Faremo, generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold og statsminister Jens Stoltenberg.FOTO: STEIN BJØRGE
- Det handler ikke lenger om å vinne
- Operasjonen i Afghanistan handler nå i stor grad om prestisje, sier NUPI-forsker Helge Lurås. Han spør om dét er meningsfylt å dø for.
FOTO: Privat
- Vi har hatt en debatt som har fokusert på hva Norge gjør i Afghanistan og ikke så mye om krigen generelt i landet. Men den intense interessen fra media og de vanskelige spørsmålene som nå stilles gjør at politikerne tydeligere vil se hvor kompleks situasjonen er, tror Lurås.
Han påpeker at situasjonen i Nord-Afghanistan nå begynner å ligne de farlige tilstandene i sør.
- Kan ikke vinne
- Det tvinger oss til å bli mye klarere på hva som egentlig står på spill for Norge. Denne krigen kan vi ikke vinne. Nå handler det imidlertid ikke lenger om å vinne en krig, men om ikke å tape ansikt. Så er spørsmålet om det føles meningsfylt for soldater og dø for å bevare NATOs og USAs prestisje, spør Lurås.
Professor i stasvitenskap, Janne Haaland-Matlary, mener krigen i Afghanistan handler om etiske valg. Hun etterlyser politikere som våger å ta stilling.
- Krigen i Afghanistan er ikke et spørsmål om Norges overlevelse, altså ikke en eksistensiell krig. Er saken likevel viktig nok til å risikere soldatenes liv? Da må det i så fall være fordi det er sikkerhetspolitisk viktig, at Taliban utgjør en reell trussel mot Vesten og NATO, sier hun.
Helge Lurås mener å spore en endret Afghanistan-retorikk hos Regjeringen:
- Utenriksminister Jonas Gahr Støre har lagt om retorikken de siste månedene: Han legger nå til rette for at situasjonen i Afghanistan kan være verre når vi trekker oss ut, enn det Regjeringen har sagt tidligere. Samtidig sier Stoltenberg at vi ikke skal trekke oss ut før «de er rede til å ta vare på sin egen sikkerhet». Jeg tror vi kan komme til å måtte trekke oss ut tidligere, sier Lurås.
FOTO: LARS MAGNE HOVTUN, FORSVARET
Haaland-Matlary reagerer også på ordvalget; at krigføringen i Afghanistan omtales som et humanitært demokratioppdrag.
- Denne geriljakrigen kalles ikke ved sitt rette navn av norske politikere. Det er kanskje det mest uetiske av alt overfor soldatene. Fienden angriper i bakhold og begår ren massakre, mens våre soldater kjemper etter folkerettens regler. Er det etisk riktig, spør hun.
Frem til nå, har rundt halvparten av Norges befolkning støttet opp om operasjonen i Afghanistan. Lurås tror det kan endre seg på sikt.
Alle ut?
- Jeg tror ikke denne hendelsen alene vil ha avgjørende betydning for opinionen, men hvis den negative utviklingen fortsetter de neste ukene og månedene, vil det få betydning. Det vil tvinge frem en reorientering av norsk politikk, mener NUPI-forskeren. Lurås mener Norge bør ta til orde overfor NATO og USA for at alle bør trekke seg ut av Afghanistan. Men hvis de andre ikke er enig, anbefaler Lurås at Norge ikke bør trekke seg ut alene.
- Vi har vært i Afghanistan i ni år. Har vi mistet tidsbegrepet for hvor lenge vi skal være der?
- Det er et godt spørsmål. Operasjonen har vart så lenge og forverringen har skjedd såpass gradvis at vi ikke har hatt tid til å sette oss ned for å se virkeligheten i øynene før nå, svarer Lurås.
Kommentarer